Piloter brukte piler på bakken

Før piloter i USA hadde mulighet for å bruke radiokommunikasjon, orienterte de seg ved å se etter store betong- og metallpiler på bakken som viste rutene.

3. juni 2015

Flygingen var ennå i sin dristige ungdom da handelsdepartementet i USA midt på 1920-tallet begynte å etablere flyruter for å fremme kommersiell luftfart. Men hvordan navigerte flygerne over land i fly – noen av dem hadde vært brukt under første verdenskrig – som bare hadde helt elementære instrumenter? Ofte ved å kikke ned på de store betongpilene på bakken som viste retningen.

Over 1000 betongpiler ble utplassert

Kanskje var det en litt vanvittig idé, eller kanskje var den bare genialt enkel – eller begge deler. Phil Edwards ved biblioteket på Smithsonian National Air and Space Museum forteller at det ble bygd over 1000 betongpiler på bakken langs de etablerte rutene. Pilene var opptil 20 meter lange og som regel malt gule. På noen ruter plasserte man også ut metallpiler. Pilene ble plassert med 15 til 25 kilometers avstand og var om natten opplyst med lys fra et fyrtårn. Flygere som fløy lavt – oftest under 1000 meter – kunne se fra den ene pilen til den neste.

Systemet ble utklasset av radionavigasjon

På 1940-tallet hadde systemet blitt overflødig. Radionavigasjonen tok over. Historieentusiaster har vedlikeholdt eller restaurert noen av pilene og fyrtårnene, bl.a. i Cibola County vest i New Mexico.

Mange av pilene er tilgrodd eller i forfall, men flere titall av dem – som den på bildet over i St. George i Utah – finnes fremdeles, særlig i øde områder langs den transkontinentale luftveien fra New York til San Francisco. Der ligger de som en rest fra flygingens mer romantiske tidsalder til stor undring for turgåere og andre som tilfeldigvis snubler over dem.

Kanskje du er interessert i ...

Les også