Et skip for gudene

For 150 år siden ble det funnet en mystisk båt fra jernalderen i Nydam Mose ved Sønderborg. Nå blir en rekonstruksjon av båten i full størrelse sjøsatt.

15. august 2013 av Siebo Heinken

Dukket de ut av den beskyttende tåken? Eller var det høylys dag da de drøyt 30 krigerne landet ved Alssund i den raske eikebåten? Tungt bevæpnet med spyd, buer og skjold rykket de fram mot den nærmeste bosetningen, muligens som en del av en større angrepsflåte. Men de endte med å bli beseiret. De overlevende ble gjort til treller eller slaver, utrustningen ble beslaglagt, og båten sikret.

Eller foregikk det helt annerledes? Var de nordgermanske krigerne selv på plyndringstokt akkurat som de fryktede vikingene senere i historien, og vendte de hjem til Sønderjylland med en røvet båt full av våpen? "Det er mulig", sier Andreas Rau ved Senter for baltisk og skandinavisk arkeologi i Slesvig. "Vi vet ikke nøyaktig hva som skjedde den gangen." Sikkert er det likevel at landsbyboerne en gang mellom år 340 og 360 e.Kr. trakk den 5 tonn tunge båten 3 km over land til en myraktig sjø, slo hull i skroget og senket byttet som en takk til gudene sine.

Nydambåten er med sitt 23 m lange og nesten 3,5 m brede skrog av svartglinsende tre like elegant som for nesten 1700 år siden. I dag ligger båten i den tidligere ekserserhallen for 4. danske dragonregiment ved siden av Gottorp Slot i Slesvig. For- og akterstevnen rager opp, de klinkede bordgangene holdes sammen av nagler, og på innsiden er de forsterket med spanter. På bordplankene er det festet rekonstruerte tollepinner. Ifølge beregninger fra det skipstekniske laboratoriet i Potsdam har 28 mann en gang kunnet få den svært sjødyktige båten opp i 7–8 knop, nesten 16 km/t. I tillegg til besetningen var det også plass til krigere. "Det har utgjort en veldig effektiv form for troppetransport i oldtiden", sier Andreas Rau.

Det er et av de største skipene de germanske båtbyggerne noen gang har skapt. Og kanskje det viktigste skipsfunnet i Nord-Europa fra tiden før vikingene. 150 år etter utgravingen gir Nydambåten gir fremdeles arkeologene nye, verdifulle opplysninger om skipsbygging, samfunnsforhold og konflikter i jernalderen.

Det tok nesten tre dager for Conrad Engelhardt og medarbeiderne hans å grave ut båtens utallige deler midt i august 1863 i Nydam Mose litt nord for Sønderborg. Conrad Engelhardt, som var lærer i den da danske byen Flensburg og hadde erfaring med arkeologi, fikk konservert, samlet og dokumentert treet med nøyaktige tegninger – før det i full fart ble fraktet i sikkerhet på loftet i rettsbygningen i Flensburg, for den dansk-tyske krig var nær forestående. Året etter gikk hertugdømmet Slesvig over til Preussen. Nydambåten kom i tysk varetekt, og der ble den, selv om funnstedet ved Alssund ble dansk etter 1. verdenskrig. Det er grunnen til at det i dag forskes på to steder: på Nasjonalmuseet i København, der arkeologene de siste ti årene har gravd ut Nydam Mose, og på Gottorp Slot i Tyskland, der Nydambåten og de fleste av de gjenstandene som Conrad Engelhardt i sin tid gravde ut, befinner seg.

Andreas Rau er glad i å legge puslespill. "Det slappet jeg av med mens jeg skrev hovedoppgave på universitetet", sier han. Nå står han på Gottorp Slot og grubler foran flere bord med trebiter. Hvilke biter passer sammen i farge og form? Hvilke bruddflater tilsvarer hverandre? Og viktigst av alt: Hvilke funksjoner hadde de hundrevis av bitene som ikke engang har blitt konservert ennå? Når det gjelder de ca. tre meter lange årene, er saken temmelig klar – men hva med stokkene som har fått boret centimeterstore hull i enden, slik at de ligner kroker? Andreas Rau og kollegene hans har en teori om at det kanskje kan være stenger til et slags telt som kan ha gitt ly på dekket. Slik som man kan se på eldgamle bildesteiner fra Gotland. Men hvordan kom sjøfolkene den gangen om bord i båtene – det fantes jo ikke engang noen landgangsbro? I letingen etter svaret fant arkeologene rester av en leider i stil med dem som brukes på dagens lystbåter. "Når man vet hva man leter etter, finner man det også", sier Andreas Rau med et smil.

Den tyske forskeren drar jevnlig til Nydam Mose, der utforskingen lenge har holdt ham selv og kollegene Peter Vang Petersen og Flemming Rieck ved Nasjonalmuseet i København travelt opptatt. I tillegg til eikebåten ofret germanerne i jernalderen enda to båter. Den ene av dem ligger fremdeles i myra. Men ikke nok med det. I løpet av den ti år lange utgravingen har de danske arkeologene i et område som er på bortimot 400 m2 gravd ut over 14 000 utrolig godt bevarte gjenstander, deriblant en nesten to meter lang ankerstokk, bøtter, en ambolt, smykker og til og med personlige eiendeler som kammer og pinsetter. Men framfor alt har de funnet våpen: romerske sverd, økser og spyd, noen med navnet på eieren påskrevet med runeskrift: wagagastiR eller harkilaR. Alt dette er tegn på et sterkt militarisert samfunn.

Arkeologene kjenner til mange myrer i Nord-Europa der det i jernalderen fra det 6. århundret f.Kr. ble foretatt ofringer – noen ganger mennesker, men mest våpen og verdigjenstander fra beseirede fiender. På Jylland og på noen av øyene er det funnet over 20 offersteder, deriblant flere på Als, der krigskanoen Hjortspringbåten – Nord-Europas eldste plankebygde fartøy – ble ofret. Og der man 670 år senere, ikke langt derfra senket ned Nydambåten. Var dette et kultsted for en guddom?

På det tidspunktet, i det 3. århundret e.Kr., ble skips- og våpenofringer hyppigere. Rivaliserende makter kjempet om herredømmet i Nord-Europa. Et kjøligere og fuktigere klima gjorde næringsgrunnlaget mer sparsomt, og nøden drev befolkningen ut på plyndringstokt. Trusselen ble for mye for de små bondesamfunnene, og dermed oppstod det mer komplekse klansamfunn med høvdinger, som i tilfelle krig hadde myndighet over befolkningen og trolig også over kultiske funksjoner.

Det var allerede lenge siden germanerne hadde levd isolert. Leiesoldatene deres i romersk tjeneste tok med seg sverd av kostbart stål og andre ting hjem i tillegg til ny kunnskap. Handel bidro til at skipsbyggingen ble stadig mer utbredt i de områdene romerne kalte for "Barbaricum".

"Enten romerske kjøpmenn dro helt til Jylland med skip, eller germanerne dro til Rhinen, så hadde de under alle omstendigheter tilgang til opplysninger om hverandre", sier arkeolog Ronald Bockius, som leder forskningen i antikkens skipsfart på det romersk-germanske sentralmuseet i Mainz i Tyskland. Nydambåten ble bygd 20–30 år før den ble ofret, og er en videreutvikling av den langt eldre, 19 meter lange Hjortspringbåten, som hadde planker som var sydd sammen med basttau. Ved konstruksjonen av Nydambåten brukte båtbyggerne imidlertid teknikker som allerede var testet i Middelhavsområdet og i de romerske provinsene: Klinkbygging, der plankene overlapper som takstein. Jernnagler. Tetting av skroget med ull, talg og bjørketjære. Og årer i stedet for de mindre effektive pagaiene. "Germanerne plagierte ikke – men teknologisk sett lot de seg inspirere av romerne", sier Ronald Bockius.

Det gjorde selvsagt folkene ved Alssund også. De bodde i langhus uten vinduer på en ås ovenfor Nydam Mose. Noe spredt trevegetasjon skapte avveksling i englandskapet. Andreas Rau peker utover området som etter at sjøen ble dannet i jernalderen, igjen grodde til for flere hundre år siden. Overalt vokser det nå bregner som truer med å ødelegge de ennå ikke utgravde offergavene av tre. "Jeg kan levende forestille meg hvordan folk den gangen har stått i skråningene og kikket på at båtene og de allerede ødelagte sverdene og spydene ble fraktet dit. For herskerne var det et reklameframstøt i egen interesse – og for alle tilskuerne uten tvil ganske god underholdning."

Men hvorfor ofret de så enorme skatter? Arkeolog Peter Vang Petersen har et svar: "Myrene var jernalderens kirker. Når folk tror på noe, er ingen kostnader for store. Det vet vi jo også fra senere tiders katedraler."

Ingen har en bedre forestilling om verdien av oldtidsbåten fra Nydam Mose enn 30 menn og kvinner som alle bor i området rundt Alssund.

Da jeg besøker en landbruksbygning på en gård i utkanten av landsbyen Sottrupskov nordvest for Sønderborg, er de nesten ferdige med en fullskalamodell av Nydambåten. Skroget er elegant, og eiketreet skinner. Noen menn i blå arbeidsklær holder på å legge siste hånd på verket. "Det gamle skipet er vår stolthet og en del av den danske identiteten. Derfor bestemte vi oss for å bygge en tro kopi", sier Vincent Jessen, som er formann for Selskapet for Nydamforskning – i dagligtale Nydamselskapet.

For 13 år siden begynte de forberedelsene. De så seg ut 15 cm tykke planker av eik og fjernet så mye tre at alt som ble igjen var 2,5 cm tykke planker med kraftige klamper til å feste spanter og tofter. For 1500 år siden ble slike deler nemlig framstilt av samme trestykke. Ved hjelp av en modell formga de skroget og tettet det med ull som var impregnert med en blanding av oksefett og bivoks. De smidde 1500 jernnagler. De lette over hele landet på kryss og tvers for å finne 19 trær som var så krumvokst at de passet nøyaktig som spanter i båten, og de lette seg fram til greinemner som egnet seg som tollepinner. De lagde tau av bast som de hadde strimlet av bark fra lindetrær. Og de sydde røde, blå og oransje skjorter i stil med de klesplaggene som arkeologer har funnet i Thorsbjerg Mose ved Sønder Brarup øst for Slesvig by.

Ofte søkte de råd og veiledning fra ekspertene på Nasjonalmuseet og Vikingskipsmuseet i Roskilde og innarbeidet all ny kunnskap. F.eks. at Nydambåten hadde et dekk med rullematter som gjorde at de kunne bruke lasterom. Rekonstruksjonen har tatt nesten 20 000 timer eller minst 2000 arbeidsdager i ren arbeidstid.

Den 17. august i år sjøsettes skipet – nøyaktig 150 år etter at Conrad Engelhardt fant originalen. Den første turen til båten over Østersjøen til Slesvig begynner der angriperne for nesten 1700 år siden landet med Nydambåten.

Kanskje du er interessert i ...

Les også