Her er verdens farligste atomkraftverk

Krisen i det jordskjelvrammede Japan har skapt økt oppmerksomhet rundt den seismiske trusselen mot et aldrende, sovjetiskbygd atomkraftverk i Armenia.

13. april 2011 av Marianne Lavelle og Josie Garthwaite, NG News

Metsamor-kraftverket i Armenia er en av fem gjenværende atomreaktorer som er bygd uten grunnleggende reaktorinnesluttinger.

Alle disse fem sovjetiske førstegenerasjonsanleggene bruker vann som moderator og har nådd eller passert sin opprinnelige pensjonsalder, men én oppsiktsvekkende faktor skiller reaktoren i Armenia fra de fire i Russland – Metsamor ligger i et av verdens mest jordskjelvutsatte områder.

Krise i Japan utløser frykt

I kjølvannet av jordskjelvet og tsunamien i Japan og den påfølgende krisesituasjonen ved Fukushima Daiichi-atomkraftverket må Armenias regjering svare på nye spørsmål fra de som hevder at en skjebnesvanger kombinasjon av konstruksjon og plassering gjør Metsamor til et av de farligste atomkraftverkene i verden.

For sju år siden ble EUs utsending sitert på å ha kalt anlegget "en trussel mot hele regionen".

Til tross for dette avviste Armenia senere EUs tilbud om et lån på 200 millioner euro for å finansiere stengningen av Metsamor.

Behov for atomkraft

Det er planer om å erstatte Metsamor med et nytt atomkraftverk med samme plassering etter 2016. Men foreløpig har ikke Armenia så mange andre muligheter enn å holde Metsamors turbiner i gang. Verket leverer over 40 prosent av energien i et land som er isolert fra sine naboer og avskåret fra andre energikilder.

"Folk sammenligner den potensielle risikoen med den potensielle mangelen på elektrisitet som kan oppstå hvis verket stenges," sier Ara Tadevosyan, direktør for Mediamax, som er et større armensk nyhetsbyrå.

"Strømmangel er noe folk har opplevd tidligere, så de foretrekker å leve med atomkraftverket i den tro at det ikke blir skadet ved et jordskjelv."

Regional konflikt øker behovet

Armenia er omgitt av land på alle sider, og det at energiforsyningen til de tre millioner innbyggerne er avhengig av én enkelt aldrende atomreaktor, er et enestående tilfelle. Regionale konflikter som brøt ut etter Sovjetunionens oppløsning, endte med at den minste av de tidligere republikkene fikk et svært så anstrengt forhold til naboene.

Aserbajdsjan i øst og Tyrkia i vest stengte grensene mot Armenia, og landet ble avskåret fra de fleste forsyningsrutene for olje og naturgass. Blokkaden, som fremdeles håndheves i dag, laget et nytt økonomisk sår i et gammelt arr. Etter massakren på over én million armeniere under første verdenskrig og senere konflikter med Tyrkia avstod Sovjetunionen den vestlige delen av det historiske armenske hjemlandet til Tyrkia. De snødekte tindene i fjellmassivet Ararat, som man i Armenia fremdeles mener er det stedet der Noas ark strandet, og som pryder nipsgjenstander og butikkfasader i hele landet, ligger nå i Tyrkia.

Metsamor-atomkraftverket ligger bare 16 km fra den tyrkiske grensen i et område som omfatter Aras-elvedalens fruktbare jordbruksområde. Det ligger bare 36 km fra hovedstaden Jerevan, der en tredel av landets innbyggere bor. Og det ligger midt i en svært aktiv seismisk sone som strekker seg i et bredt belte fra Tyrkia til Arabiahavet i nærheten av India.

Den 10. desember 1988 ble området rammet av et jordskjelv med en styrke på 6,8 på Richters skala. 25 000 mennesker mistet livet, og 500 000 ble hjemløse. Metsamor, som den gangen hadde to reaktorer i drift, lå ca. 100 km fra episenteret og kom fra jordskjelvet uten skader, ifølge representanter for armenske myndigheter og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det kraftige jordskjelvet økte imidlertid bekymringen for at de seismiske forholdene var til fare for anlegget, og derfor stengte den sovjetiske regjeringen atomkraftverket.

Mangel på elektrisitet preger holdning

Ara Tadevosyan sier at folks holdning til Metsamor er sterkt preget av landets erfaring med å leve uten kraftverket i de seks og et halvt årene som fulgte.

"Det var alvorlig mangel på energi i vintermånedene," forteller han i et telefonintervju fra Jerevan. "Situasjonen var slik at man hadde strøm en time om dagen og enkelte ganger ingen strøm på en hel uke. Det var like kaldt i leiligheten som ute på gaten."

En rørledning for import av russisk naturgass gjennom nabolandet Georgia i nord ble bygd i 1993, men innførselen ble hyppig avbrutt av "sabotasje og separatistiske stridigheter i landet", som Verdensbanken kommenterte i en rapport i 2006.

I 1995 vedtok regjeringen i det nå uavhengige Armenia å starte opp igjen den nyeste av de to reaktorene. Richard Wilson, som er professor emeritus i kjernefysikk ved Harvard University i USA, var med i en delegasjon av fremmede eksperter i Armenia på det tidspunktet. Han husker at russerne som kom fra flyplassen for å hjelpe til med å åpne reaktoren igjen, ble tiljublet langs veiene ved ankomsten.

Da anlegget startet opp igjen, "ble det en kilde til energi og en kilde til håp for Armenia", forklarer Ara Tadevosyan. "Det var et symbol på at de mørke tidene var forbi: 'Vi har elektrisitet'. Og slik ser folk på anlegget den dag i dag."

Kanskje du er interessert i ...

Les også