Hent kreftene fra solen

Solen bader oss i mye mer energi enn vi noen gang kan bruke – hvis vi kan tøyle den. Går solenergien mot lysere tider?

6. november 2009 av George Johnson

Det er en klar og kjølig novembermorgen i Mojaveørkenen sørøst i California, og solen har akkurat begynt å farge toppene på McCullough-fjellene med en rosa glød. Bak dem er fullmånen i ferd med å gå ned over skjæret fra Las Vegas’ gigawatt-belysning. Ennå sover Nevada Solar One. Men dagens arbeid skal til å begynne.

Det er vanskelig å forestille seg at et kraftverk kan være så vakkert: 1 million kvadratmeter med lett buede speil som er satt opp i lange rekker som kanaler av lys. Om natten er de parkert med forsiden mot bakken, men nå har de over 182 000 speilene begynt å våkne og følge solbanen over himmelen.

”Det ser ut til at det blir en 370-graders-dag i dag,” sier en av operatørene i kontrollrommet. Han har til oppgave å overvåke rekkene av parabolformede speil når de fanger og konsentrerer solstrålene på et system av lange stålrør som er fylt med olje som varmes opp til oppimot 400°. Fra ”speilåkeren” strømmer den glovarme væsken inn i noen kjempestore radiatorer som utvinner varmen og koker vann til damp. Dampen driver en turbin som er forbundet til en generator og sender opptil 64 megawatt ut på elektrisitetsnettet – nok til å forsyne 14 000 husstander eller et par kasinoer i Las Vegas med strøm. ”Så snart systemet begynner å produsere damp, er alt veldig tradisjonelt – en industriell standardgreie,” sier direktøren for solkraftverket, Robert Cable, og peker på et gassdrevet kraftverk ovenfor. ”Vi bruker det samme verktøyet og de samme delene som de gjør over på den andre siden av gaten.”

Da Nevada Solar One begynte å produsere energi i 2007, var det det første store solkraftverket som hadde blitt bygd i USA på over 17 år. I mellomtiden blomstret solenergi-teknologien andre steder. Nevada Solar One eies av den spanske bedriften Acciona, som produserer elektrisiteten og selger den til det regionale elektrisitetsselskapet NV Energy. Speilene er produsert i Tyskland.

Robert Cable og jeg tar på oss hjelmer og mørke vernebriller, setter oss inn i lastebilen hans og kjører sakte forbi rekke etter rekke av speil. Noen menn med en vannvogn spyler noen av dem. ”Alle former for støv påvirker dem,” sier Robert Cable. I den andre enden av speilåkeren stopper vi og går ut av bilen for å kikke nærmere på dem. For å demonstrere hvor holdbart glasset er, trommer Robert Cable på det. Over hodet hans, i brennpunktet av parabolen, er røret med oljen kledd med svart keramikk for å suge opp lyset, og det er omsluttet av en lufttom glassylinder som isolering. På en klar sommerdag, når solen står på sitt høyeste, kan Nevada Solar One omdanne omkring 21 % av solstrålene til elektrisitet. Gasskraftverk er mer effektive, men dette brennstoffet er gratis. Og det avgir ikke CO2, som bidrar til oppvarming av kloden.

Med cirka 30 sekunders mellomrom høres en svak summing når en motor svinger speilene litt høyere opp; midt på dagen vil det peke loddrett oppover. Det er så stille her ute at man nesten ikke kan fatte hvor mye jobb som faktisk blir utført: Hver av de 760 speilformasjonene kan produsere omkring 84 000 watt – nesten 113 hestekrefter. Klokken åtte om morgenen har oljen i rørene nådd produksjonstemperaturen sin. En hvit søyle av damp stiger opp fra et kjøletårn. En halv time senere har lyden av turbinen inne i generatorstasjonen steget til en høy hvinende lyd. Nevada Solar One er klar til å sende strøm ut på elektrisitetsnettet.

Tema

Kanskje du er interessert i ...

Les også