Ekskrementer hjelper Haiti

Offentlige toaletter i fattige lokalsamfunn kan brukes til fremstilling av næringsrik gjødsel.

27. oktober 2011 av Christine Dell'Amore, National Geographic News

En ny type offentlig toalett skal hjelpe befolkningen i Haiti med å fremstille gjødsel av menneskelig avføring, noe som kanskje med tiden kan gi nytt liv til landets utmagrede jord.

Siden 2006 har den amerikanske ideelle organisasjonen Sustainable Organic Integrated Livelihoods (SOIL) satt opp offentlige toaletter i Haiti, der 80 prosent av befolkningen ikke har tilgang til toaletter.

De fleste haitiere må ifølge SOIL kvitte seg med avføringen i vannløp, plastposer eller også tomme hus. De få toalettene som finnes, er ofte mangelfulle, slik at toalettavfallet skylles direkte ut i elver eller grunnvannet.

Forurenset vann i Haiti

Slike forhold innebærer at menneskelig avføring lett havner i vannforsyningen, og det kan forårsake vannbårne sykdommer som kolera. Ifølge USAs statlige organ for kontroll og bekjempelse av sykdommer (CDC) er Haiti akkurat nå rammet av en koleraepidemi.

Over 6000 mennesker har mistet livet, og 420 000 er blitt syke siden koleraen brøt ut i Haiti i oktober 2010.

"Toaletter er den beste oppfinnelsen noensinne på helseområdet i den moderne verden", sier Sasha Kramer, som er økolog og medstifter av SOIL. Men i Haiti "er avføring i vannet den mest utbredte dødsårsaken".

Hittil har SOIL installert økologiske toaletter i leire til over 20 000 mennesker som er blitt hjemløse etter jordskjelvet i Port-au-Prince i 2010. Tilsvarende anlegg er dessuten i ferd med å bli levert til tretti lokalsamfunn i den nordlige delen av Haiti.

Og det er ikke helt vanlige toaletter det er snakk om. Sasha Kramer og hennes kolleger har bygd de økologiske toalettene slik at urin og avføring skilles. Avføringen dekkes deretter til med et tørrmateriale for å sette fart i komposteringen og samles inn med jevne mellomrom.

"Med sju milliarder mennesker på kloden per i dag", sier Sasha Kramer, "blir teknologi som denne stadig viktigere når man skal dekke de grunnleggende behovene for den økende verdensbefolkningen og samtidig redusere de negative konsekvensene for økosystemene på Jorden."

Fra avfall til verdifull jord

En gang i uken kjører medarbeiderne fra SOIL rundt i nabolagene i en lastebil som går under navnet "drittbilen", og samler inn dotønnene og bytter dem ut med rene.

Avfallet kjøres deretter til et komposteringssted utenfor byen, der ansatte blander materialet med utpressede, knuste sukkerrør – et biprodukt ved fremstilling av rom – for å fremskynde komposteringen.

"Alle mikroorganismene går amok og begynner å formere seg som gale", sier Sasha Kramer, som også mottar støtte gjennom National Geographic Societys program for lovende forskere.

Aktiviteten varmer opp komposten til ca. 71 graders varme. Det dreper alle former for sykdomsbakterier, som har tilpasset seg den gjennomsnittlige kroppstemperaturen hos mennesker på 37 grader.

De ansatte sjekker temperaturen i komposten annenhver dag, og "når det har gått åtte måneder, står med en utrolig næringsrik jord", sier Sasha Kramer. Avføring fra mennesker gir muligens enda bedre kompost enn kugjødsel, legger hun til, fordi vårt mer kjøttrike kosthold inneholder mer nitrogen, som får plantene til å vokse.

Når det komposteres på riktig måte slik at sykdomsfremkallende organismer blir drept, er avføring fra mennesker en "svært rik næringskilde, som egner seg ypperlig til dyrking av avlinger beregnet til menneskeføde", sier Serita Frey, som er mikrobiologisk økolog ved University of New Hampshire i USA.

"I Vesten er vi generelt ganske fintfølende når det gjelder å bruke menneskelige avfallsstoffer som gjødsel", sier Serita Frey, men "i Asia og andre deler av verden er det alltid blitt brukt til å forbedre jorden".

Ved å tilsette kompost til landbruksjorden kan man også forbedre jordstrukturen og jordstabiliteten, noe som er helt avgjørende for å hindre erosjon, tilføyer Serita Frey, som ikke arbeider for SOIL.

Årsaken er at når bakterier og sopp bryter ned materialet, produserer de klebestoffer som binder jordpartiklene sammen, slik at de danner stabile klumper, sier hun.

Toalettprosjekt en "svært god sirkel"

Foreløpig har toalettprosjektet i Haiti gitt over 400 000 liter kompost, hvorav en del allerede blir brukt til forsøkshager og forsøksavlinger, forteller Sasha Kramer.

Noen av disse hagene produserer grønnsaker som gir mat til innbyggerne i Cité Soleil, et ekstremt fattig og tett befolket område i nærheten av Port-au-Prince, sier Daniel Tillias, som er haitier og lokal koordinator for fredsgruppen Pax Christi Haiti.

På lang sikt vil den næringsholdige komposten kanskje også kunne brukes i forbindelse med dyrking av avlinger og nyplantning av trær i resten av det lutfattige karibiske landet, der flere tiår med utpining av jorden og felling av trær har tømt jorden for næringsstoffer og ført til utbredt erosjon.

"For oss er dette en enestående mulighet til å bruke noe som ellers er ubrukelig", sier Daniel Tillias, som arbeider frivillig for SOIL, og som har laget en uavhengig dokumentarfilm om prosjektet, med tittelen "Holy crap".

"Dette er en svært god sirkel. Det er en god, positiv ting for dette området."

Kanskje du er interessert i ...

Les også