Derfor har vi sommertid

Sommertiden starter den siste søndagen i mars, og varer til den siste søndag i oktober. Men hvorfor stiller vi egentlig klokka?

25. oktober 2012 av National Geographic News

Hvorfor stiller vi klokken frem og tilbake? Sparer sommertid overhodet energi? Og er det dårlig for helsen?

Historien bak sommertid

Sommertid ble foreslått av Benjamin Franklin i et humoristisk essay fra 1784. Men først rundt 1910 ble konseptet vurdert for alvor.

Sommertid ble innført første gang i Østerrike og Tyskland 30. april 1916 for å spare energi og dermed olje, som det var lite av på grunn av første verdenskrig. En rekke europeiske land, deriblant Norge, fulgte senere på året.

Sommertid kom igjen under andre verdenskrig og på begynnelsen av 1960-tallet, men først fra 1980 ble sommertid fast i Norge. I 1996 ble sommertiden den samme i alle EU-landene, og Norge følger nå EUs sommertid. Omtrent 70 land i hele verden har innført ordningen.

Vintertid, eller "normaltid", starter etter EU-kommisjonens bestemmelser alltid den siste søndagen i oktober og varer frem til den siste søndagen i mars, da vi bytter til sommertid.

Sparer sommertid virkelig energi?

De siste årene har flere undersøkelser pekt på at sommertid faktisk ikke sparer energi og til og med kan føre til et nettotap.

Miljøøkonom Hendrik Wolff ved University of Washington i USA er medforfatter av en vitenskapelig analyse av det australske energiforbruket i en periode da deler av landet forlenget sommertiden i forbindelse med OL i Sydney i 2000, og andre ikke gjorde. Forskerne fant ut at inngrepet reduserte forbruket av lys og elektrisitet om kvelden, men økte energiforbruket i de mørke morgentimene – noe som utlignet kveldsbesparelsene.

Andre undersøkelser viser at sommertid har en positiv virkning. I en rapport fra 2008 om sommertid, som var bestilt av USAs kongress på bakgrunn av den samme energiloven fra 2005 som forlenget landets sommertid, hevdet det amerikanske energidepartementet at det sparer energi å stille frem klokken.

Forlengelsen av sommertiden sparte 1,3 terawattimer elektrisitet. Tallet tyder på at sommertid reduserer USAs årlige strømforbruk med 0,03 prosent og det samlede energiforbruket med 0,02 prosent.

Disse prosentsatsene ser små ut, men representerer likevel betydelige besparelser på grunn av landets enorme samlede energiforbruk.

Er sommertid sunt for helsen?

Tilhengere av sommertid har i flere tiår brukt som argument at sommertid – energibesparelser eller ei – gir en mer aktiv livsstil og dermed gagner helsen, en påstand Hendrik Wolff og hans kolleger nettopp er i gang med å undersøke nærmere.

"I en landsdekkende amerikansk undersøkelse av hvordan folk bruker tiden sin, ser vi klart at det ved overgangen til sommertid om våren blir sett betydelig mindre TV og utendørsaktiviteter som jogging, gåturer og opphold i parker øker markant", sier Hendrik Wolff. "Dette er det verdt å legge merke til, for den samlede mengden dagslys et gitt døgn er naturligvis den samme."

En undersøkelse fra 2008 i New England Journal of Medicine konkluderte imidlertid med at risikoen for hjerteinfarkt – i hvert fall i Sverige – øker i dagene umiddelbart etter overgangen til sommertid om våren. "Den mest sannsynlige forklaringen på våre resultater er forstyrrelse av søvnen og inngrep i den biologiske rytmen", sier hovedforfatter Imre Janszky fra folkehelseinstituttet ved Karolinska Institutet i Stockholm i en e-post til National Geographic News.

Kanskje du er interessert i ...

Les også