Syndernes skytsengel

Det er ikke lett å si når El Niño kommer ut av fengselet, men han har grunn til å være håpefull: Han setter sin lit til en beskytter som ifølge ham selv hindret fengselsbetjentene fra å oppdage et par strengt forbudte ting som han hadde på seg. Ting som kunne ha lagt flere tiår til straffen hans.

”Vokterne så ingenting selv om de stod like ved siden av,” sier han. Dette overnaturlige vesenet passer på ham når fiendene kretser rundt ham. Og hun er der, tilføyer ­Antonio til støtte for kameratens tro, når alle de vennene man trodde at man hadde, til og med har glemt navnet hans. Når man er så alene at man ikke engang har en hund til å gjø til seg, som et mexicansk ordspråk sier.

Hvem er denne mirakelmakeren og beskytteren av de mest fors­varsløse og verste syndere? Det er La Santa Muerte, Den hellige død.

Hun er bare en av de overnaturlige skikkelsene

som mexicanerne har tydd til mens landet deres har blitt overrent av alle tenkelige problemer: tørke, et utbrudd av svineinfluensa og det etterfølgende sammenbruddet i turismen, tømmingen av de oljereservene som er landets viktigste eksportvare, et økonomisk sammenbrudd og først og fremst narkotikahandelens elendige velsignelser og den svært omtalte og grusomme volden.

De samlede drapstallene i Mexico har riktignok sunket de siste 20 årene. Men de forbrytelsene narkohandlerne begår, er fremdeles like grusomme og har forstyrret rettssamfunnet i en slik grad at vanlige mexicanere ofte diskuterer om las mafias, narkotikabandene allerede har vunnet over den mexicanske staten.

”Det følelsesmessige presset og anspentheten ved å leve i en krisetid får folk til å søke etter symbolske figurer som kan hjelpe dem med å klare farene,” sier professor José Luis González. Han er er spesialist i folkereligion ved Mexicos nasjonale institutt for antropologi og historie. Blant disse hjelpende åndene finner man afro-cubanske guddommer som nylig har funnet veien til nye kyster, og lovløse forbrytere som har blitt forvandlet til mirakelmakere, som en mytisk banditt fra Nord-Mexico som heter Jesús Malverde. Det finnes til og med helgener fra Det nye testamente som har blitt tillagt nye evner til å bringe suksess i stedet for frelse.

I dette ekspanderende spirituelle universet er dyrkingen av et skjelett som er kledd i lang klesdrakt og bærer en ljå – La Santa Muerte – sikkert den raskest voksende og mest ekstravagante av de nye kultene, i hvert fall ved første øyekast.

”Dette skjelettet er en svært konkret og klar symbolsk henvisning til den nåværende situasjonen i Mexico, der døden har blitt en faretruende hjemmevant gjest de siste 10 årene,” sier José Luis González.

Inntil nylig kjente de færreste mexicanerne denne dødsfiguren som ligner middelalderske gjengivelser av Mannen med ljåen. Men La Santa Muerte er likevel helt annerledes enn de lys­tige skjelettene som man ser på de dødes dag – den dagen da mexicanernes kjære avdøde kommer tilbake i noen få timer for å feste med de levende og bli husket. Nå kan man finne ­altere for La Santa Muerte over hele Mexico, på gatehjørnene og hjemme hos fattige. Både menn og kvinner dyrker henne.

Midt i Mexico City, i et kvarter som alltid har vært støyende og kampklart, leder Enriqueta Romero et bønnemøte til skjelettets ære den første i hver måned. Enriqueta Romero er både beinhard, rappkjeftet og moderlig. Hun var blant de første og mest effektive til å spre budskapet om kulten, som noen mener oppstod i byene langs Mexicogolfen, men nå dekker den hele landet. Både i California og i Mellom-Amerika tenner unge også lys til ære for La Santa Muerte og får henne tatovert på huden.

For noen få år siden omgjorde Innenriksdepartementet registreringen av La Santa Muerte som en statsanerkjent religion, men uten virkning. Kioskene selger instruksjonsvideoer som viser, hvordan man ber til helgeninnen, og selv smarte intellektuelle har begynt å snakke om at kulten er muy auténtico, veldig ekte.

• Forrige Side 2 av 5 Neste