Hvem fant Machu Picchu?

Tre menn krøp oppover en bratt og glatt fjellskråning i Peru. Det var den 24. juli 1911.

35 år gamle Hiram Bingham III, som var adjunkt i latinamerikansk historie ved Yale University i USA, hadde dratt sammen med to peruanske ledsagere fra ekspedisjonsleiren ved elven Urubamba den morgenen for å undersøke et rykte om noen ruiner på en kneisende fjellkam som ble kalt Machu Picchu (”det gamle fjellet” på inkaenes språk).

Drøyt 550 m over dalbunnen møtte fjellklatrerne to bønder som hadde flyttet opp i fjellet for å unngå skatteoppkrevere. Mennene forsikret den stadig mer skeptiske Hiram Bingham om at de beryktede ruinene lå like i nærheten, og de sendte med dem en gutt for å vise vei.

“En ufattelig drøm”

Da Hiram Bingham omsider kom opp dit, måpte han av forbauselse. Foran ham reiste det seg en labyrint av terrasser og murer filtret inn i slyngplanter – en inkaspøkelsesby som hadde ligget skjult for omverdenen i nesten 400 år. ”Det var en utrolig drøm,” skrev han senere. ”Hva kunne dette stedet være?”

Som Hiram Bingham senere innrømmet, var han ikke den første som oppdaget Machu Picchu – en peruansk bonde hadde skrevet navnet sitt på en av murene nesten 10 år tidligere – men han var den første som utforsket stedet viten­skapelig.

Støtte fra National Geographic

Med økonomisk støtte fra Yale University og National Geographic ryddet Hiram Binghams team vegetasjonen, kartla og fotograferte ruinene og sendte tusenvis av funn til Peabody naturhistorisk museum ved Yale.

Da nyheten om ”den fortapte byen” spredte seg, prøvde forskerne å finne ut hva slags sted Machu Picchu var. En festning? Et sted for seremonier? I mange tiår var det ingen som visste helt. Gjennombruddet kom på 1980-tallet, da historikere fant et nedstøvet juridisk dokument fra 1568, mindre enn 40 år etter at spanjolene inntok Peru.

Etterkommere etter inkakongen ­Pachacuti Inka Yupanqui erklærte i en anmodning til det spanske hoffet at deres kongelige forfader hadde eid et landområde, et sted som het Picchu, som lå ganske nær dagens Machu Picchu.

Tilfluktssted i luksus

Senere studier av arkitekturen og bruksgjenstandene – fra enkelt leirgods som tjenerne brukte, til bronsespeil som var en dronning verdig – tyder på at Pachacuti levde i luksus her i dette tilfluktsstedet i fjellene der han spiste av sølvtallerkener, vasket seg i et privat steinbadekar og slappet av i en prydhage med orkideer.

De gjenstandene Hiram Bingham samlet inn under de tre ekspedisjonene sine, har i senere år blitt en kilde til bitter strid mellom den peruanske staten og Yale University. På høsten i 2010 gav Yale etter og erklærte at universitetet ville returnere alle kulturgjenstandene til Peru.

Dette ikonet for inkaenes imponerende verden tiltrekker seg stadig eventyrere og pilegrimer. Hver dag går nesten 2000 mennesker gjennom inngangsporten og møter det synet som fikk Hiram Bingham til å utbryte: ”Det tok nes­ten pusten fra meg.”