Søvnforskning

”Hvis søvn ikke tjener et helt livsnødvendig formål, er det den største feiltakelsen som evolusjonen noen gang har begått,” har den ansette søvnforskeren Allan Recht­schaffen en gang sagt.

Den framherskende teorien om søvn er at hjernen trenger det. Denne teorien stammer delvis fra vanlig sunn fornuft – hvem føler seg ikke friskere etter en god natts søvn? Men det er en annen sak å underbygge antakelsen med harde data. På hvilken måte hjelper søvnen hjernen? Svaret avhenger muligens av hva slags søvn man snakker om. Nylig har fors­kere ved Harvard University i USA under ­ledelse av Robert Stickgold testet studenter i forskjellige ferdigheter. Deretter har de gitt dem lov til å ta en lur og så testet dem igjen. Fors­kerne fant at de som hadde sovet REM-søvn etterpå greide lettere oppgaver som gikk på å kjenne igjen møns­ter i f.eks. grammatikk, mens de som hadde sovet dyp søvn, var bedre til å huske. Andre fors­kere har funnet at den sovende hjernen kan gjenta den nevron­aktiviteten som fant sted da personen like før var våken – som om hjernen under søvnen prøver å innprente i langtids­hukommelsen hva den har lært samme dag.

Slike undersøkelser tyder på at en av søvnens funksjoner er å styrke hukommelsen. Søvnfors­ker Giulio Tononi ved University of Wis­consin offentliggjorde en interessant versjon av denne teorien for noen år siden: Undersøkelsen hans viste at den sovende hjernen tilsynelatende ­luker ut gjentakelser og unødvendigheter i ­synapsene, det vil si nerveforbindelsene. Så formålet med å sove kan kanskje være å hjelpe oss til å huske det som er viktig ved å la oss glemme det som ikke er viktig.

Søvnen har trolig også fysiologiske formål: Et sannsynlig bevis er at pasienter med FFI ikke lever lenge. Det har vært mye fokus på å finne ut hva som egentlig tar livet av FFI-pasienter, men vi vet det ennå ikke. Dør de av ren mangel på søvn? Og hvis ikke, i hvilken grad bidrar søvnløshet til de årsakene som tar livet av dem? Noen forskere har funnet ut at søvnmangel får sår til å gro langsommere hos rotter, og andre har pekt på at søvnen er med på å styrke immunforsvaret og holde infeksjoner nede. Men det er ikke tilstrekkelig bevist.

I det mest berømte forsøket for å forstå hvorfor vi sover, tvang Allan Rechtschaffen på 1980-tallet rotter til å holde seg våkne på laboratoriet sitt ved University of Chicago i USA. Han plasserte dem på en skive som var satt opp på en sylinder over en beholder med vann i. Når rottene sovnet, dreide skiven og kastet dem i vannet, og så snart de falt i, våknet de. Etter cirka to uker med denne strenge, påtvungne søvnløsheten var alle rottene døde. Men da Allan Rechtschaffen obduserte dyrene, kunne han ikke finne noe spesielt galt med dem. Organene deres hadde ikke tatt noen skade. Det så ut som om de hadde dødd av utmattelse – det vil si av mangel på søvn. I et oppfølgende eksperiment i 2002 med mer raffinerte instrumenter, lyktes det heller ikke å finne ”en utvetydig dødsårsak” hos rottene.

På Stanford University besøker jeg William Dement, den nå pensjonerte lederen av avdelingen for søvnstudier, som dessuten er en av de som var med på å ­oppdage REM-søvnen. Han var også med på å grunnlegge Stanford-universitetets senter for søvnmedisin. Jeg ber ham fortelle hva han – som har forsket på emnet søvn i 50 år – vet om årsakene til at vi sover. ”Så vidt jeg vet,” svarer han, ”er det bare en helt sikker årsak til at vi trenger å sove: nemlig det at vi blir søvnige.”

Dessverre er det motsatte ikke alltid tilfelle. Vi blir ikke alltid søvnige når vi trenger å sove. Søvnløsheten har nådd epidemiske høyder i den vestlige verden. Forskere ved universitetet i Bergen har på grunnlag av data fra den store norske helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, ’HUNT 2’, undersøkt sammenhengen mellom søvnløs­het og demografiske faktorer. Fors­kerne fant ut at 13,5 % av deltakerne meldte om søvnløshet, og at kvinner og eldre var mest plaget. I USA klager ca. en femdel av befolkningen over søvnproblemer, og henvendelser til søvnlaboratorier og -klinikker er økende. Likevel blir det gjort påfallende lite for å forstå årsakene til søvnløshet. De fleste medisinstudenter får ikke mye undervisning i søvnforstyrrelser, og ofte inngår ikke søvn i de generelle helseundersøkelsene hos praktiserende leger. ”Vi vet at det i veldig stor grad er et uavdekket problem,” sier den danske professoren i søvnforskning, Poul Jennum.

Det er enorme sosiale og økonomiske kostnader ved at søvnløshet er underbehandlet. Det amerikanske vitenskapsakademiets medisinske institutt anslår at nesten 20 % av alle alvorlige ulykker med motorkjøretøyer har sammenheng med at føreren er søvnig – og det koster samfunnet et tosifret milliardbeløp. Tapet i arbeids­produktivitet er enda høyere. Dessuten er det alle de mykere omkostningene: de belastede ­eller brutte forholdene; jobbene som trette mennesker ikke har energi til å søke; den nedsatte gleden ved fornøyelser i livet.

I tillegg kommer det faktum at søvnforstyrrelser som blir behandlet medisinsk, også er veldig dyre for samfunnet. Poul Jennum har ­beregnet at f.eks. søvnapné koster mellom ­­40 000 og 115 000 kr pr. pasient pr. år avhengig av hvor omfattende sykdommen er. Og siden mange rammes kronisk i ung alder, så er det noe mange må leve med hele livet.

Man skulle tro at et problem som var årsak til så mye skade og så store kostnader, ville få stater over hele verden til å erklære krig mot det. Likevel har søvnforskningen verken fått særlig stor offentlig oppmerksomhet eller støtte.

• Forrige Side 2 av 4 Neste