Sørøst-Asias Sveits

Folk pleier å kalle Singapore for Sørøst-Asias Sveits, og det er en forståelig sammenligning.

Fra å være en malariaplaget sump opp­nådde den lille øya ved den sørligste spissen av den malaysiske halvøya sin selvstendighet fra Storbritannia i 1963 og utviklet seg i løpet av en generasjon til et legendarisk effektivt sted. Gjennomsnittsinntekten til de 3,7 millioner innbyggerne overstiger den som finnes i mange europeiske land, skole- og helsesystemet kan konkurrere med ethvert vestlig land, embetsmennene i staten er stort sett korrupsjonsfrie, 90 % av husstandene eier hjemmene sine, skatten er forholdsvis lav, fortauene er rene, og hjemløse eller slumområder ser man ikke.

Dette har man oppnådd via en hårfin balansegang, et ofte paradoksalt samspill mellom det noen singa­porere kaller ”den store pisken og den store gulroten.” Det som først slår en, er gulroten: en svimlende økonomisk vekst som gir næring til en byggevirksomhet og et forbruk som ingen ende tar. På den andre siden har man pisken, oftest representert av det beryktede forbudet mot tyggegummi samt julingen som er straffen for å male på biler med spraymaling. Og hva med sosial uro som f.eks. rasemessige og religiøse spenninger? De er ganske enkelt ik­ke tillatt. Og det er heller ikke noen som stjeler lommeboken din der.

• Forrige Side 2 av 8 Neste