Bangladesh står overfor et hav av utfordringer

Riktignok er vi som sju milliarder fnugg på Jorden, men i Bangladesh kan det noen ganger føles som om halvparten av menneskeheten er presset sammen på et område som tilsvarer mindre enn en tredel av Norges størrelse.

Hoved­staden Dhaka er så overbefolket at samtlige parker og stier er okkupert av hjemløse. Hvis man spaserer en tur i den tidlige morgendisen, må man gå spissrotgang mellom provisoriske senger og sovende barn. Senere på dagen er byens gater og streder et enes­te stort kaos med 15 millioner mennesker som nesten alle sitter fast i trafikken. Midt i all denne larmen og tumulten opererer en liten hær av bengalske tiggere, grønnsakhandlere, popkornselgere, rickshawførere og nipshandlere som suser gjennom byen som vrak­deler i en stormflo.

Landskapet utenfor byen er en vidstrakt, våt elveslette med enkelte frodige og flate, grønne landområder – alle tettpakket med mennesker. Selv ute på landet er det umulig å finne en flekk der man kan være alene. I Bangladesh er det ingen øde veier.

Det burde ikke overraske oss. Bangladesh er tross alt et av verdens tettest befolkede land. Det har flere innbyggere enn det geografisk langt større Russland. Matematisk sett er det helt umulig for en person av befolkningen på 164 millioner å være helt alene. Det er noe som krever tilvenning.