"Alien"-partikler observert

Oppdagelsen gir oss ikke bare et glimt av hva som finnes i det såkalte interstellare mediet – stoffet mellom stjernene – men bidrar også til kartlegginger av vårt lokale galaktiske nabolag.

Romsonden "Interstellar Boundary Explorer" (IBEX) går i bane ca. 322 000 km fra Jorden, og har samlet inn prøver av hydrogen, oksygen og neon, som kommer fra det interstellare rommet.

"Det er spennende for første gang å kunne observere fremmed stoff som ikke kommer fra vår egen sol eller planetene. Det har sin opprinnelse utenfor vårt solsystem – i andre deler av galaksen", sier David McComas, teamleder for IBEX-prosjektet.

"Vi mener at dette er svært viktige målinger, for disse elementene er de grunnleggende byggesteinene for stjerner, planeter og mennesker."

Et "hole-in-one" på 24 milliarder km

Siden oppskytingen i oktober 2008 har IBEX-sonden utforsket den delen av rommet som ligger innenfor vårt solsystem (heliosfæren).

Boblen i Melkeveigalaksen er skapt av solvinden, som er en strøm av ladde partikler som konstant slynges ut fra Solen i alle retninger.

Utkanten av heliosfæren er ca. hundre ganger lenger unna oss enn Jorden er fra Solen, og den beskytter det indre solsystemet mot livsfarlig kosmisk stråling. Det skjer ved at heliosfæren og dens tilknyttede magnetfelt skyver bort skadelige ladde partikler. Disse partiklene er rester av supernovaer spredt ut i det interstellare rommet, og strømmer mot oss i 80 000 km/t.

Halvparten av partiklene i den interstellare vinden er imidlertid nøytrale, og disse uladde partiklene kan finne veien inn i vårt solsystem. Enkelte av disse nøytrale hydrogen-, oksygen- og neonpartiklene kommer deretter helt frem til Jorden, der IBEX var i stand til å oppdage dem, sier David McComas . "Jeg kaller det et hole-in-one på 24 milliarder km."

Vårt solsystem inneholder mer oksygen

Ved en analyse av de nye dataene fra IBEX ble forholdet mellom oksygen og neon fra det interstellare rommet sammenlignet med forholdet mellom atomer fra vårt eget solsystem. Resultatene viser at vårt solsystem tilsynelatende inneholder mer oksygen enn det omgivende interstellare rommet.

Det betyr muligens at vårt solsystem har flyttet seg til sin nåværende posisjon fra et mer oksygenholdig miljø. En annen mulighet er at en stor del oksygen er innesluttet i støvpartikler eller is i det interstellare mediet.

I kombinasjon med tidligere data om nærliggende interstellare skyer – spindelvevaktige samlinger av gass og støv, som er mange lysår i diameter – kunne forskerne komme med et mer nøyaktig forslag på vår beliggenhet i det lokale galaktiske nabolaget.

Vårt solsystem ser ut til å befinne seg i utkanten av en av mange interstellare skyer med lav tetthet, som beveger seg gjennom denne delen av galaksen. Kanskje beveger vi oss også ut av skyen i løpet av de neste par tusen årene, ifølge opplysningene.

"Vår posisjon i vår lokale interstellare sky er viktig", sier Seth Redfield, som er astronom ved Wesleyan University i USA og tilknyttet IBEX-prosjektet. "Heliosfærens struktur endrer seg alt etter hvor den befinner seg i eller utenfor en sky, og det har konsekvenser for hvor godt den beskytter oss mot de livsfarlige kosmiske strålene."

De nye IBEX-resultatene blir offentliggjort i en serie vitenskapelige artikler i februarutgaven av Astrophysical Journal Supplements.