Redd for å tape

Er det et enkelt ord som sammenfatter den eksistensielle tilstanden i Singapore, så er det kiasu, et begrep som betyr ”redd for å tape”.

I et samfunn der skoleelever deles inn i testbaserte grupper helt fra de er ti år gamle (de høyest ­rangerte trinnene betegnes som ”spesiell” og ”ekspress”; mens ”vanlig” blir veien for dem som har kurs mot en jobb på en fabrikk eller i servicesektoren), så siver kiasu tidlig inn og resulterer med tiden i høyt begavede ingeniørstudenter og falliske skyskrapere med en Bul­gari-butikk på gateplan. Singaporerne går inn for å være nummer en i alt, men i en kiasu-verden er seieren aldri bare søt, for frykten for ikke å vinne neste gang ligger alltid der. Da havnen i Singapore, det travleste containersenteret i verden, ble slått av Shanghai i 2005 i forhold til samlet ekspedert frakttonnasje, var det en nasjonal katastrofe.

Som del av forberedelsene til feiringen av nasjonaldagen ble jeg traktert med et spesielt imponerende eksempel på kiasu. Singapores væpnede styrker oppførte nedkjempingen av en gruppe ”terrorister” som hadde skutt seks ­blom­s­­­­terbærende barn i røde trikoter og etterlatt dem ”døde” på scenen. ”Vi er ikke Nord-Korea, men vi prøver,” sa en tilskuer i en kommentar til de rullende stridsvognene, de surrende Apache-helikopterne i luften og øredøvende kanonsaluttene med 21 skudd. Man hører det hele tiden: Den eneste måten Singapore kan overleve på, omgitt som landet er av enorme naboer er ved konstant å være på vakt. Militærbudsjettet var i 2009 på 70 millarder kr eller 5 % av brut­to­faktorinntekten (BFI) – forholdsmessig et av de største i verden.

Man vet aldri hvor trusselen vil komme fra, eller hvilken form den vil ta. I fjor sommer var alle i panikk over svineinfluensaen. Maske­kledde helsearbeidere var plassert rundt i byen. På lørdagskveldene kunne man ikke komme inn på den trendy nattklubben Clarke Quay uten først å få et termometer mot pannen av en dørvakt, uansett hvor pent kledd man var. Det var en del av den endeløse singaporske okkupa­sjons­tilstanden. Mange av leilighetene i nyere boligblokker har et tilfluktsrom med tilhørende ståldør. Etter en stund blir opplevelsen av fare en del av en; en ting man ikke ser særlig mye av i Singapore, er politi. ”Politimannen sitter i hodene våre,” sier en innbygger.

• Forrige Side 5 av 8 Neste