Pushere på pilegrimsferd

Krisen er ikke det eneste som har satt fart i utbredelsen­ av kultene. Det har alle de problemene som folk står overfor i dag, også. Hvis man f.eks. bor i en av de grensebyene som narkohandelen har inntatt, og folk frykter at de skal bli offer for villfarne kuler fra den maskingevær­ilden som bryter løs hver natt – da er det kan­skje forståelig at man ber om beskyttelse hos Jesús Malverde, den lovløse narkohelgenen som narkohandlerne tilber?

Mexicanere som fremdeles føler seg bundet til den romersk-katolske kirken, tyr kanskje i stedet til St. Judas Thaddeus (må ikke forveksles med Judas Iskariot som forrådte Jesus). I en tid full av fortvilte ­situasjoner vokser denne helgenens popularitet med en fart som bare La Santa Muerte kan holde tritt med – kanskje fordi St. Judas i den katolske kirken er de håpløse sakers helgen.

For 15 år siden bad Daniel Bucio til St. Judas for første gang, og for seks år siden svarte helgenen på bønnene hans og lot moren hans slippe fri fra en langvarig og smertefull sykdom. Nå kommer Daniel Bucio hver måned til den gamle kirken San Hipólito midt i Mexico City for å takke en mirakelstatue av St. Judas som kirken fikk i gave for ca. 30 år siden. (Historikere med innsikt i narkotikahandelen vil kanskje legge merke til sammenfallet: Det er ca. 30 år siden narkotikahandlere fra Medellín i Colombia, som er kjent for å tilbe St. Judas, begynte å handle med narkotikahandlerne i Mexico for første gang.)

Den offisielle festdagen for St. Judas er 28. oktober, men den 28. i hver måned kommer det tusenvis av tilbedere for å be til ham. Det blir holdt 16 messer i bydelen fra tidlig morgen til sent på kveld, og i menigheten går folk på kne fram til helgenstatuen for å be om hjelp, vern og overlevelse. Det kommer så mange at politiet må sperre veiene utenfor kirken.

Daniel Bucio elsker disse romerías, de religiøse festene der det er fullt av folk, og det står mat­boder på gaten og en uendelig lang parade med statuer av St. Judas – noen store, andre små, men alle fantastisk utsmykket. Hans egen statue er i overensstemmelse med de eldgamle religiøse tradisjonene i hjembyen kledd i en fotsid­, skinnende kappe med azteker­herskernes fjær­besatte hodepynt. Men i de senere årene har Daniel Bucios glede ved den månedlige pilegrimsferden blitt ødelagt av stadig flere unge alvorlige menn og kvinner med tatoveringer og kjeder. De kommer i grupper og puffer seg fram gjennom mengden mens de ofte utveksler det som ligner små pakker i raske transaksjoner. Daniel Bucio mener han vet hva de driver med.

”Dessverre har det begynt å komme mange av disse unge hit,” sier han. ”De besudler Vårherre og St. Judas’ navn – som ikke har noe å gjøre med denne narcotráfico. Hvis alle som kom hit, kom i ekte hengivelse, ville vi ikke se den slags folk her.”

Pater Jesús García er medlem av en munkeorden som ble grunnlagt av St. Antonio María Claret, og som forretter mange av messene til ære for St. Judas. Den lille og muntre presten er klar over at noen av de menneskene som ser ut som om de håper på å tjene en masse raske penger, kommer til kirken for å be til helgenen. Men han gjør seg umake ved å påpeke at den nye dyrkingen av St. Judas går på tvers av alle sosiale klasser og næringer.

”Forleden dag kom det en politiker hit og bad meg hjelpe ham med å be om valgseier. Hva byr du?” utbryter han fornøyd, og han har bare et skuldertrekk til overs for påstanden om at St. Judas skulle være en narkohelgen. Pater Jesús foretrekker å fokusere på de mange nye i menigheten som virkelig viser ekte fromhet.

• Forrige Side 3 av 5 Neste