På oppdagelsesferd med National Geographic

National Geographic er grunnlagt av oppdagelsesreisende og har stått bak mange av de siste hundre års viktigste prestasjoner. Tidene har forandret seg, og er verden nå blitt for liten for National Geographic?

National Geographics utgangspunkt er oppdagelsesreiser. Enten det gjelder funnet av Machu Picchu i 1912 eller dykket ned i de blå hullene på Bahamas i 2010.
Allard Schmidt
National Geographics utgangspunkt er oppdagelsesreiser. Enten det gjelder funnet av Machu Picchu i 1912 eller dykket ned i de blå hullene på Bahamas i 2010.

NG har satt sitt avtrykk på en lang rekke av de mest betydningsfulle oppdagelsene som er gjort de siste 120 årene. Og selv om vår tids omfattende globalisering har gjort at verden har blitt mindre, at det ikke er flere nye kulturer, nye verdensdeler og kanskje heller ikke så mange nye dyrearter igjen å oppdage, så har NGs forskere og journalister det fremdeles like travelt med å utforske verden. I dag skjer det bare på helt andre måter enn i januar 1888. Den gangen møttes 33 ambisiøse menn, fortrinnsvis vitenskapsfolk og oppdagere, i Cosmos Club i Washington D.C., USA for å grunnlegge National Geographic Society.

Alle de 33 medlemmene brant for å utforske hele verden og dele oppdagelsene sine med andre. Selskapets erklærte formål ble derfor ”å øke og spre kunnskapen om geografi”.

Tiden har nok kanskje løpt fra nye og avgjørende oppdagelser innenfor den klassiske oppdagelsesreisen. I dag har den blitt litt mer kompleks og beveger seg langt utover bildet av menn i tropehjelm og khakiklær eller selskinns­mundur og værbitte trekkhunder som sliter seg gjennom snø og kulde uten noen form for kontakt med omverdenen i uker, måneder eller til og med år.

For en organisasjon som National Geographic blir verden imidlertid verken mindre geografisk eller mindre fascinerende selv om verdens høyeste fjell er besteget, og det dypeste stedet i havet er nådd. ”Dette var bare begynnelsen,” sier sjefredaktør Karen Gunn. ”Det finnes kanskje ikke så mange hvite flekker igjen å finne på kartet, men det er fremdeles så mye vi ikke vet om den verdenen vi lever i og de skapningene vi deler den med. Det er fremdeles utrolig mye å utforske og lære om verden omkring oss. Alt fra natur­fenomener som jordskjelv, dyrenes utrolige vandringer, klima­endringer, våre tidligste forfedre og de store sivilisasjonene som har vært før oss, til mysterier om hvordan hjernen vår fungerer, eller hva som gjemmer seg på havdypet eller under polarisen.”

Da George Mallory, som var med på de første britiske ekspedisjonene til Mount Everest på 1920-tallet, ble spurt hvorfor han ville bestige fjellet, svarte han: ”Fordi det er der.”

Mange år senere sa Robert Ballard, mannen som fant Titanic på bunnen av Atlanteren i 1985: ”Alle har en oppdager i seg. Hvordan kunne man i det hele tatt leve et liv med å kikke på en dør uten å gå bort for å åpne den?”

Det er derfor NGs forskere bakser seg gjennom Ny-Guineas jomfruelige Foja-fjell for å finne uoppdagede arter (nr. 6/2010), eller et team uredde dykkere forserer Bahamas’ livsfarlige blå hull (nr. 8/2010). Og derfor NG støtter DNA-ana­lyser av Tutankhamon og hans familie (nr. 9/2010), utforsker blåhvalenes leve­steder (nr. 7/2010) eller prøver å finne ut hvor utviklingen i verden er på

vei. ”Det er denne nysgjerrigheten som er drivkraften bak alle de artiklene vi trykker i National Geographic og som også i vår globaliserte verden taler til pioneren og eventyreren i oss alle,” sier sjef­redaktør Karen Gunn.

NG-oppdagelser

1909: Robert E. Peary og Matthew A. Henson når Nordpolen som de første i verden.
1912: Hiram Bingham oppdager inkabyen Machu Picchu på en fjellkam i Andesfjellene.
1963: Jane Goodall oppdager at sjimpanser bruker redskaper.
1985: Titanic blir funnet på bunnen av Atlanteren av dyphavsforsker Robert D. Ballard.
2010: DNA-analyser finner fram til Tutankhamons familie og viser at incest var utbredt blant faraoene.