Øyenes innerste vesen

Det er noen steder som tilsynelatende er så ville at selv de mest robuste menneskene ikke alltid takler utfordringene. St. Kilda, en liten­ klynge av øyer og skjær ute i Nord-Atlanteren 64 km vest for North Uist, var bebodd i over 4000 år. Et lite samfunn skuttet seg langs Village Bay på den største øya, Hirta. Sauene beitet i bratte skråninger. Beskjedne avlinger av bygg, havre og poteter ble dyrket i mager jord som ble beriket med mineralrik tang. Vinterstormene, som rullet uhindret over tusenvis av kilometer med åpent hav, traff øyene med nes­ten ufattelig villskap. I 1852 valgte 36 øy­boere – drøyt en tredel av befolkningen den gangen – å begi seg ut på en lang og strabasiøs reise til Australia i stedet for å bli på St. Kilda. Mange overlevde ikke sjøreisen.

I 1930 hadde de 36 igjenværende beboerne fått nok og bad regjeringen om å bli evakuert. Den 29. august reiste innbyggerne på St. Kilda og de fleste av husdyrene deres inn til det skots­ke fastlandet. Øyene kom på UNESCOs verdensarvliste i 1986, og de tilhører nå de fuglene som holder til i de bratte fjellveggene. I dag er menneskene bare flyktige gjester.

Som ung seilte Michael Robson de ca. 60 km fra Lewis til Rona, en annen forlatt utpost. I lyse sommernetter lå han ute under åpen himmel og lyttet til skrikene fra tusenvis av havfugl, som hvert år bygger reir på Rona. Han fant spor etter mennesker som for lengst hadde forlatt øya – ruiner av steinhytter som hadde huset kristne eneboere på 700-tallet, og nedslitt stein som senere beboere brukte til å male korn med. Ingen holdt ut å bo på Rona. Alle bukket under for forholdene.

Men Michael Robson bosatte seg permanent på Lewis for 16 år siden, og han har åpnet sin samling av skotsk historie og overleveringer for offentligheten. Han er ikke ung lenger, og turene hans er mindre krevende nå, men han har ikke sluttet med å oppsøke steder som kan virke trøstesløse på noen, men for ham er fylt med mening. ”Man oppdager først øyenes innerste vesen når man har vært her lenge,” sier han. ”Jeg rekker ikke å lære alt.”

• Forrige Side 4 av 4