Elektrisk aske 1200 km fra islandsk vulkan

Askeskyen fra vulkanutbruddet under isbreen Eyjafjallajökull på Island, som lammet flytrafikken i Europa, inneholdt en hårreisende oevrraskelse: elektrisk ladning.

1. juni 2010 av Brian Handwerk, National Geographic News

Det finnes eksempler på at askeskyer har skapt lyn rett over vulkaner i utbrudd, og i askeskyer fra andre vulkaner er det funnet elektrisk ladet aske opptil 50 km unna utslippstedet.

Men ifølge en ny undersøkelse gjengitt i tidsskriftet Environmental Research Letters er det funnet elektrisk aske fra Eyjafjallajökull-vulkanen hele 1200 km fra vulkanen, og det er ny rekord.

På så langt hold var det ikke energi fra utbruddet selv som gjorde asken ladet, sier Giles Harrison, meteorolog ved University of Reading i Storbritannia og medforfatter til undersøkelsen. Vurdert ut fra den gjennomsnittlige størrelsen og formen på askepartiklene "ville all ladning som fant sted i starten, ha henfalt mange ganger".

Langt inne i skyen var asken faktisk ladet hele 32 timer etter at den var blitt spydd ut av fjellet på Island, og det tyder på at skyen ladet opp seg selv igjen, sier forskerne. Oppdagelsen innebærer at mange vulkanske askeskyer kan ha elektrisk ladning, og det kan få betydning for luftfartsindustrien.

Elektrisk aske langt inne i vulkansk sky

Eyjafjallajökull-vulkanen fikk utbrudd i slutten av mars, og 14. april begynte den å spy ut gigantiske skyer av aske.

Skyen spredte seg over Europa og lammet i flere dager store deler av flytrafikken til og fra resten av verden. Man fryktet at asken ville blokkere flymotorene.

Da skyen drev inn over Skottland, dro Giles Harrison og kollegene til havnebyen Stranraer på vestkysten der et 600 meter tykt askelag hang truende i 4000 meters høyde.

Fagfolkene sendte opp en spesiell værballong med instrumenter til å måle størrelsen på og egenskapene til askepartiklene i atmosfæren.

Selv i bra vær finnes det et svært lite, men tross alt elektrisk felt i jordatmosfæren. Feltet kan lade opp luftbårne partikler og skykanter, sier Giles Harrison.

Men den elektriske vulkanasken ble funnet midt inne i skyen, ikke i ytterkanten av den. Det utelukker sannsynligvis atmosfærisk elektrisitet og vanlig væraktivitet som kilder til ladningen.

"Det må ha noe med selve partiklene å gjøre, for ladningen avhenger av hvor partiklene befinner seg, og hvor mange de er," sier Giles Harrison. "Mer kan vi faktisk ikke si."

Tidligere forskning ved hjelp av værballonger viste at støvstormer i ørkenen kan bli elektriske i en prosess med partikkelkollisjon, som man ennå ikke fullt ut forstår. Det samme fenomenet kan gjøre seg gjeldende med vulkansk aske, mener forskerne.

Slik påvirkes flyginger av elektrisk aske

Aske med elektrisk ladning kan i teorien bety en fare for luftfarten fordi ladede partikler kan forstyrre radiosambandet, sier initiativtakerne til undersøkelsen. Skulle elektrisk ladet aske trenge inn i flykabinen, kan den statiske elektrisiteten dessuten representere en fare for passasjerer og interne systemer.

Imidlertid understreker Giles Harrison at fly er bygd for å kunne tåle lynnedslag med virkelig voldsomme ladninger, så risikoen som følge av elektrisitet i aske synes å være liten.

I virkeligheten, uttaler Giles Harrison, kan oppdagelsen av den strømførende asken bli en fordel for flypassasjerene fordi ladningen kan hjelpe forskerne til bedre å kunne forutsi bevegelsene til vulkanske askeskyer.

Elektriske ladninger er ganske enkle å måle med kurante instrumenter, så en elektrisk ladet sky bør være enklere å følge, også etter at den synlige skyen stort sett er gått i oppløsning.

Forskerne vet også hvordan ladninger påvirker partiklers innbyrdes reaksjonsmønster – noe som har betydning for partiklenes masse og dermed hvordan de beveger seg – og hvor lett partikler vaskes ned fra himmelen når det regner.

Måling av ladningen i en sky kan følgelig bistå forskerne med å beregne mer nøyaktig i hvilken retning asken beveger seg, og hvor lenge den vil holde seg svevende.

Kanskje du er interessert i ...

Les også