Vikingvær

Klimaet på Grønland er i ferd med å bli like varmt som det var den gangen vikingene kom dit. Innbyggerne på øya drømmer nå om grønt gress – og om olje fra isfrie farvann.

7. juli 2010 av Tim Folger

Nordvest for den stormfylte sørspissen av Grønland driver isfjellene forbi ute på en fjord som Eirik Raude var den første til å utforske for over 1000 år siden. Men i en bratt skråning høyt hevet over vannet spirer noen planter som man slett ikke er vant til å se her: en hage med engrapp, rabarbra, sitkagraner, vestamerikanske kjempepopler, fjelledelgran og alaskavier. De vokser i Kenneth Høeghs bakhage i byen Qaqortoq på 60° 43’ nordlig bredde – omkring 650 km sør for Polarsirkelen.

”Vi hadde frost i natt,” sier Kenneth Høegh da vi går rundt i hagen hans og studerer plantene en varm julimorgen mens myggen studerer oss. Qaqortoqs havn blinker safirblått under oss i den skarpe solen. Et lite isfjell – omtrent på størrelse med en buss – har drevet inn og ligger bare få meter fra kaien i byen. Trehus som er malt i sterke farger og importert fra Europa, ligger spredt på de nesten nakne åsene som reiser seg som et amfiteater over havnen.

Kenneth Høegh er en kraftig bygd mann med rødblondt hår og et velpleid skjegg. Han kunne alltids blitt tatt for å være viking, men han er agronom og tidligere sjefrådgiver ved landbruksdepartementet på Grønland. Familien hans har bodd i Qaqortoq i over 200 år. Kenneth Høegh stopper i utkanten av hagen, kneler og titter inn under noe hvit plast som beskytter noen neper som han plantet måneden før.

”Wow! Det er helt utrolig!” sier han med et bredt smil. Bladene på nepene ser friske og grønne ut. ”Jeg har ikke sett til dem på tre–fire uker. Jeg har ikke vannet hagen i det hele tatt i år. Bare regnvann og smeltet snø. Det er utrolig. Vi kan uten videre høste dem på stedet.”

Det virker kanskje som en liten ting at nepe modner tidlig en sommer. Men i et land der drøyt 80 % av jorden er begravd under et oppimot 3,2 km tykt isdekke, og der noen mennesker aldri har tatt på et tre, er det stort. På Grønland foregår den igangværende oppvarmingen dobbelt så raskt som de fleste andre steder i verden. Satellittmålinger viser at den enorme innlandsisen, som inneholder nesten 7 % av verdens ferskvann, skrumper inn med ca. 200 km3 i året. Og den smeltende isen framskynder selv oppvarmingen. Det havet og den landjorden som nylig har kommet fram fra isen, absorberer sollyset som isen tidligere kastet tilbake i rommet. Hvis all isen på Grønland smelter i de kommende århundrene, vil havnivået stige med over 7 m, og kystområder i hele verden vil bli oversvømt.

På Grønland overskygges frykten for klimaendringer imidlertid ofte av høye forventninger. Som det er nå, er selvstyret fremdeles veldig avhengig av Danmark. Den danske staten pumper hvert år 3,6 milliarder kr inn i Grønlands blodfattige økonomi – eller ca. 60 000 kr pr. innbygger. Men den arktiske nedsmeltingen er allerede begynt å åpne opp for tidligere utilgjengelige olje-, gass- og mineralforekomster som kanskje kan gi Grønland den økonomiske og politiske uavhengigheten som befolkningen drømmer om. I Grønlands indre farvann anslås det å være like mye olje som det halve av det oljefeltene i Nordsjøen gir. Høyere temperaturer vil også være ensbetydende med en lengre vekstsesong for de rundt 50 gårdene som finnes på Grønland, og det ville kanskje kunne redusere landets totale avhengighet av importerte matvarer. Til tider føles det som om hele landet holder pusten og venter på at ”det grønnere Grønland”, som den internasjonale pressen ofte omtaler det som, skal bli til noe stort.

Tema

Kanskje du er interessert i ...

Les også