Fly kan skape snøbyger

Ny undersøkelse forklarer hvordan fly kan bore hull i skyene slik at det skapes besynderlige værsystemer

25. juni 2010 av Brian Handwerk, National Geographic News

Forskerne ble fylt av undring da to fly for et par år siden boret et hull i en sky – og hvordan det deretter begynte å drysse snø ut av skyen.

Den tilfeldige observasjonen utløste en undersøkelse som nå har ført til en oppklaring av mysteriet om skyhullene og gitt en forklaring på hvordan fly kan endre været, i hvert fall helt lokalt.

Forskere har studert skyhull siden 1940-årene og har lenge hatt en mistanke om at fly spiller en rolle når de oppstår.

Ismikrofysikeren Andrew Heymsfield og kollegene har fastslått at fly i realiteten kan skape de merkeligste skyformasjoner. Forskningen avslører samtidig noe helt nytt: at fly kan utløse nedbør når de stikker hull på skyen – noe man aldri før har observert.

Slik kan fly skape regn

Skyer som holder en bestemt høyde og temperatur, er mettet av vanndråper som er underkjølt til cirka minus 15 ?C – noe som forekommer ganske ofte for eksempel i Vest-Europa og nordvest i USA.

Fordi vannet i disse skyene er så rent – det er ingen partikler som kan få vanndampen til å kondensere og fryse – holder dråpene seg flytende ned til minus 34 ?C. Skulle skyen bli bare enda litt kaldere, fryser imidlertid dråpene til iskrystaller som kan bli til regn eller snø.

Når eksempelvis en flypropell slår seg gjennom en sky, skaper den et trykk som er rettet bakover. Trykket gjør at luften utvider seg og avkjøles med helt opptil 30 ?C, sier Andrew Heymsfield ved USAs senter for atmosfæreforskning i Boulder, Colorado (NCAR).

Jetfly gir den samme effekten når luften presses bakover vingene. Men jetfly avkjøler luften med bare cirka 20 ?C.

Undersøkelsen viser at når et fly får temperaturen i en sky til å passere det kritiske punktet der underkjølt vann fryser, overdrysses skyen med ispartikler.

"Tilsetter man ispartikler, vil vanndampen kondenses rundt dem – akkurat som den gjør på et speil hvis glassflaten er litt kaldere enn baderommet – og falle ned som snø" eller som regn, forklarer Andrew Heymfield.

Skyhullene var en overraskende observasjon

Andrew Heymsfield og kollegene snublet nærmest tilfeldig over oppdagelsen om skyhullene etter at de i 2007 hadde gjennomført en skygranskning fra et turbopropfly fullt av måleinstrumenter i nærheten av den internasjonale flyplassen i Denver, USA.

Da de senere kikket på en radarskjerm nede på bakken, viste den en uforklarlig snøbyge i området.

"Da vi sjekket videoopptakene som var tatt fra flyets nese og buk, kunne vi se et tunnellignende hull" i skyformasjonen," sier han.

"Samtidig kikket vi ned og så en søyle av snø, som falt ut av hullet og dalte ned mot bakken."

Loggen til USAs luftfartsmyndigheter viser at et annet turbopropfly holdt den samme kursen ikke lenge etter. Snøbygen satte i gang fem minutter etter at det andre flyet hadde passert. Snøen falt i 45 minutter på en stripe som var 32 kilometer lang ganger 4 kilometer bred, og snødybden ble målt til 5 centimeter.

Fordi hullene utløser visse dynamiske reaksjoner i skyene, kan de nye forskningsresultatene, som offentliggjøres i løpet av måneden i Bulletin of the American Meteorological Society, fremme vår forståelse av skykretsløp, tilføyer Andrew Heymsfield.

En vakker dag kan oppdagelsen også gjøre sitt til at man blir flinkere til å utløse regn ved å pode skyer (bilder av syv akutte klimainngrep), tilføyer han – noe som kan bety at været for en gangs skyld er avhengig av flyets krefter, i stedet for omvendt.

Kanskje du er interessert i ...

Les også