Delte meninger om Grønlands oljereserver

Framtiden for Grønlands økonomi ligger ute bak Diskoøya, så vidt ute av syne fra Johannes Matheussens spektakulære fiskeplasser. Det er der oljen finnes. Havet utenfor den midterste delen av vest­kysten er i dag oftest isfritt nesten halvparten av året, noe som er en måned lenger enn for 25 år siden. Dermed har det blitt lettere å drive i grønlandske farvann, og internasjonale oljeselskap som ExxonMobil og Chevron har kjøpt lisenser til oljeleting. Den skotske bedriften Cairn Energy har planer om å bore sine første letebrønner i år.

10. juni 2010

Framtiden for Grønlands økonomi ligger ute bak Diskoøya, så vidt ute av syne fra Johannes Matheussens spektakulære fiskeplasser. Det er der oljen finnes. Havet utenfor den midterste delen av vestkysten er i dag oftest isfritt nesten halvparten av året, noe som er en måned lenger enn for 25 år siden. Dermed har det blitt lettere å drive i grønlandske farvann, og internasjonale oljeselskap som ExxonMobil og Chevron har kjøpt lisenser til oljeleting. Den skotske bedriften Cairn Energy har planer om å bore sine første letebrønner i år. ”Vi har delt ut 13 lisenser som til sammen dekker et område på 130 000 km2 utenfor vestkysten. Det er ca. tre ganger så stort som Danmark,” sier direktør Jørn Skov Nielsen ved det grønlandske råstoffdirektoratet. Det er en regnfull lørdag ettermiddag, og vi befinner oss på en summende bransjekongress i et konferansesenter i Nuuk. Lukten av olje fyller luften. Den stammer fra et stykke basalt som har samme form og størrelse som en halv bowlingkule og er utstilt på et bord i nærheten. ”Vanlig produksjon kan være en mulighet om 10 år hvis vi er heldige,” sier Jørn Skov Nielsen. ”Vi har noen veldig imponerende vurderinger for Nordvest- og Nordøst-Grønland – 50 milliarder fat olje og gass.” Med oljepriser som i øyeblikket ligger på over 80 dollar (485 kr) pr. fat, ville oljereservene være verdt over 24 milliarder – en uventet appelsin i turbanen, som kunne finansiere landets selvstendighet.

Men ikke alle grønlendere er like begeistret. Fra biskop Sofie Petersens kontor i et av Nuuks få igjenværende trehus er det utsikt over havnen. Litt oppe i skråningen står det en statue av den idealistiske misjonæren Hans Egede som kom til Grønland i 1721 for å lete etter eventuelle etterkommere av Eirik Raudes vikinger. Han fant ingen nordboere, men grunnla Nuuk, og startet den danske koloniseringen av Grønland og øyas omvendelse til kristendommen. Som de fleste andre grønlendere har biskopen dansk etternavn, men hun er inuitt.

”Jeg tror oljen kommer til å skade vår måte å leve på,” sier hun. ”Selvfølgelig trenger alle penger, men burde vi egentlig selge sjelen vår? Hva skjer hvis vi alle blir millionærer, men ikke kan gi det Grønland som vi kjenner, videre til våre barnebarn?”

”Oljespørsmålet innebærer et stort dilemma ettersom folk i polarområdene er mest utsatt i forhold til klimaendringer,” sier Grønlands populære nye landsstyreformann, Kuupik Kleist, som har spilt inn fem CD-er og av noen kalles Grønlands Leonard Cohen. Han er en firskåren, intellektuelt utseende mann på 52 år med en hes, klangfull stemme. Kuupik Kleist kan godt se det ironiske i at landet hans kanskje skal bli storprodusent av akkurat det som er med på å få innlandsisen til å smelte.

”Vi trenger en sterkere økonomi,” sier han. ”Og vi er nødt til å utnytte de mulighetene som oljen kan gi oss. Miljøforkjempere rundt omkring i verden advarer oss mot å utnytte oljereservene. Men vi er ikke i en situasjon der vi kan erstatte de sviktende inntektene fra fisket, og vi har ingen andre ressurser akkurat nå som har et like stort potensial som oljen.”

Faktisk er det ett annet råstoff med et enormt potensial, men det er like problematisk. Det australske selskapet Greenland Minerals and Energy Ltd. har funnet verdens kanskje største forekomst av sjeldne jordartsmetaller på et platå over byen Narsaq på Sør-Grønland. De sjeldne jordartsmetallene har stor betydning innenfor en rekke grønne teknologier – batterier til hybridbiler, vindmøller og sparepærer – og Kina sitter i øyeblikket på over 95 % av verdens samlede forsyninger.

Utvinning av forekomsten i Narsaq ville snu opp ned på verdensmarkedet og den grønlandske økonomien. Ifølge administrerende direktør John Mair i selskapet er reservene i Narsaq så store at de kunne danne grunnlag for en omfattende gruvedrift i over 50 år og skape arbeidsplasser til flere hundre mennesker i en by som er hardt rammet av torskefiskets sammenbrudd. Flere titall av de ansatte i selskapet hans utforsker nå forekomsten. Det er imidlertid en stor hindring forbundet med utvinning. Malmen inneholder også uran, og de grønlandske myndighetene har utstedt totalforbud mot utvinning av uran. ”De reglene har vi ikke endret på, og vi har heller ingen planer om det,” sier Kuupik Kleist. Det ser altså ikke ut til å være noen lett vei til et grønnere Grønland, verken i bokstavelig eller overført betydning.

Kanskje du er interessert i ...

Les også