Synk nedi til skrittet og opplev sumpen

I sumpene i Harvard-skogen i den sentrale delen av Massachusetts vokser det tusenvis av kannebærere. På en sen høstdag tar seniorbiolog ved skogforvaltningen Aaron Ellison meg med på en tur. Innimellom stopper han opp og ser tålmodig på mens jeg trekker et nedsunket bein opp fra sumpen. ”Du har ikke opplevd sumpen for alvor før du har prøvd å synke nedi til skrittet,” sier han.

28. juli 2010

I sumpene i Harvard-skogen i den sentrale delen av Massachusetts vokser det tusenvis av kannebærere. På en sen høstdag tar seniorbiolog ved skogforvaltningen Aaron Ellison meg med på en tur. Innimellom stopper han opp og ser tålmodig på mens jeg trekker et nedsunket bein opp fra sumpen. ”Du har ikke opplevd sumpen for alvor før du har prøvd å synke nedi til skrittet,” sier han.

Små oransje flagg blafrer over sumpen. Hvert flagg avmerker en kannebærer som er valgt ut til å inngå i vitenskapelige undersøkelser. I det fjerne fôrer en student de flaggmarkerte plantene med fluer. Forskerne fostrer opp disse insektene med mat som er tilsatt sjeldne former for karbon og nitrogen slik at de senere kan plukke kannebærerne og måle hvor mye av hvert stoff planten har tatt opp fra fluen. Siden kannebærere vokser langsomt (de kan leve i flere tiår), kan det ta år før undersøkelsene kan forventes å gi resultater.

Aaron Ellison og Nicholas Gotelli prøver å finne ut hvilke evolusjonære krefter som førte til at disse plantene utviklet smaken for kjøtt. Kjøttetende planter drar tydeligvis nytte av å spise dyr. Når forskerne fôrer kannebærere med ekstra insekter, blir plantene større. Men fordelen ved å spise kjøtt er ikke det man kanskje kunne forvente. Kjøttetere som oss mennesker bruker karbon fra protein og fett fra kjøtt til å bygge opp muskler og til å lagre energi. Kjøttetende planter trekker derimot ut nitrogen, fosfor og andre livsviktige næringsstoffer fra byttene deres med det formålet å bygge opp lysabsorberende enzymer. Når planter spiser kjøtt, blir de med andre ord i stand til gjøre det som alle andre planter gjør: De vokser ved å samle opp energi direkte fra solen.

Kjøttetende planter viser seg likevel å være svært dårlige til å omsette sollys til vev. Det skyldes at de er nødt til å avsette mye energi til å bygge opp de delene de bruker til å fange dyr med – enzymene, pumpene, de klebrige kjertelhårene osv. En kannebærer eller en fluefanger kan ikke utføre noe særlig fotosyntese fordi de i motsetning til planter med vanlige blader ikke har flate solfangere som kan samle opp en masse sollys. Aaron Ellison og Nicholas Gotelli mener at det bare under helt spesielle forhold er flere fordeler enn ulemper ved å være en kjøttetende plante. Den næringsfattige jorden i f.eks. sumpene inneholder ikke noe særlig nitrogen og fosfor, så her har kjøttetende planter faktisk en fordel i forhold til planter som skaffer seg disse næringsstoffene ved hjelp av mer tradisjonelle metoder. Sumpområder er dessuten så solrike at selv en ineffektiv kjøttetende plante der kan utføre fotosyntese nok til å overleve.

Evolusjonen har inngått dette kompromisset gjentatte ganger. Ved å sammenligne DNA fra kjøttetende planter med andre arter har forskere oppdaget at plantene har utviklet seg uavhengig av hverandre i minst seks enkeltstående tilfeller. Noen kjøttetende planter som ser nesten like ut, viser seg å være fjernt beslektet. Begge typer av kannebærere – den tropiske slekten Nepenthes og den nordamerikanske Sarracenia – har dype kanneformede blader og bruker samme fangststrategi. Men de har forskjellige aner.

Forskere kan i flere tilfeller se hvordan avanserte kjøttetende planter utviklet seg fra mer enkle planter. Fluefangere er f.eks. beslektet med den portugisiske soldoggen som bare har klebrige kjertelhår på stenglene. Disse plantene er nærmere beslektet med Drosera, soldogg, som i tillegg til kjertelhår også kan rulle inn byttet i bladene sine. Fluefangere har tilsynelatende utviklet en enda mer komplisert utgave av denne typen feller med tenner på bladkanten, som stenger byttet inne i bladet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også