Spasertur blant kjempene

Det er et gunstig år de har valgt for å vandre i redwoodskogen. Etter å ha kjempet mot miljøvernorganisasjoner og tilsynsmyndigheter i over tjue år på grunn av den aggressive skogsdriften har det ofte kri­tiserte tømmerfirmaet Pacific Lumber Company gått konkurs og er i ferd med å bli avviklet.

2. november 2009

Det er et gunstig år de har valgt for å vandre i redwoodskogen. Etter å ha kjempet mot miljøvernorganisasjoner og tilsynsmyndigheter i over tjue år på grunn av den aggressive skogsdriften har det ofte kritiserte tømmerfirmaet Pacific Lumber Company gått konkurs og er i ferd med å bli avviklet. Selv om det meste av den igjenværende gamle veksten har blitt fredet, synker bestanden av de karakteristiske artene i skogen – den californiske nattuglen, den lille og sky sjøfuglen marmordvergteist, og regnbueørret – fremdeles faretruende mens finanskrisen og boligkrisen stenger sagbruk overalt i redwoodskogen. Skogbranner har spist hundretusenvis av hektar i den verste brannsesongen i manns minne. Turistene er få.

Men det er i ferd med å vokse fram noe annet mellom trærne. Det blir snakket mye i miljøvernkretser, blant forstkonsulenter og selv i enkelte tømmerfirmaer og lokalsamfunn om at redwoodene står ved en historisk korsvei. Etter flere tiår med diskusjon om hvorvidt man skal hogge eller ikke, kan man kanskje begynne på en ny form for skogsdrift som kan være nyttig for både mennesker og dyr og kanskje til og med for hele planeten.

Michael Fay og Lindsey Holm begynner turen i sørenden av skogen, der trærne vokser i spredte lunder. Med unntak av noen små parker der de finner noen sjeldne flekker med eldgamle trær, går de 2900 km i sikksakk gjennom skogområder som har blitt felt minst en gang (sekundær skog) og mange steder tre ganger siden 1850. Igjen står det øyer av større sekundære trær i et hav av småtrær.

Men en flott maidag da de har tilbakelagt nesten tre firedeler av ruten, kommer de til den sørlige enden av den drøyt 40 km² store Humboldt Redwoods nasjonalpark som er hjemstedet for den største sammenhengende veksten av eldgamle redwooder som er igjen i verden. Elveslettene langs vannveiene i parken er ideelle voksesteder for redwood; der har blandingen av næringsrik jord, vann og fuktighet fra havet fått fram den høyeste skogen i hele verden. Over 130 av de 180 kjente redwoodene som er over 106 m høye, vokser akkurat her.

De vader over et smaragdgrønt vannløp, klatrer opp på den motsatte bredden og går inn i halvskyggen under den mest storslåtte skogen de noen gang har sett. Redwooder på størrelse med romraketter skyter opp fra bakken som kjempestore bønnestengler. Den nederste delen av stammene er svarte etter tidligere branner. Noen har tykk, taulignende bark som snor seg mot himmelen. Andre har enorme hulrom som kalles gåsestier, som er store nok til å romme 20 mennesker. De har fått navnet fordi de første nybyggerne brukte dem som innhegning for gjessene sine. Tretopper på størrelse med Folkevogn-busser ligger halvt begravd mellom gjøksyre og taggbregner, der de har falt ned fra 30 etasjers høyde som ofre for den vinden som også nå suser gjennom tretoppene med panfløyteaktig piping og knirking.

Insekter og sopp som fører til råte, liker ikke redwood fordi barken og kjerneveden er rik på såkalte polyfenoler. Og større redwoodtrær er veldig motstandsdyktige overfor branner fordi det ikke er mye harpiks i den trevlete barken.

Men det mest fantastiske ved redwoodene er nok evnen de har til å skyte nye skudd så snart vekstlaget like under barken blir utsatt for sollys. Hvis toppen knekker, hvis en grein brekker, eller hvis treet blir saget ned, skyter det fram en ny grein fra såret og vokser som bare det. Overalt i skogen kan man finne enorme stubber med en klynge sekundære trær, ofte kalt hekseringer, som vokser langs kanten. Alle disse trærne er kloner av foreldretreet, og DNA-et deres kan være flere tusen år gammelt. Konglene på redwooden er merkelig nok bitte små – på størrelse med oliven – og danner bare sporadisk frø. Derfor har gjenvekst fra stubben vært nøkkelen til overlevelse for redwoodene i den perioden da det ble drevet tømmerhogst som verst.

Trærne har et annet knep som skogteknikere elsker. Redwood tåler skygge så godt og danner nye skudd så lett at noen av dem nærmest kan stå i dvale i skyggen av foreldretrær i flere tiår. Men når et stort tre velter eller blir felt, og åpningen mellom kronene slipper nytt lys ned i skogen, skyter den undertrykte redwooden opp – et fenomen som kalles frigjøring.

Kanskje du er interessert i ...

Les også