La trærne vokse!

Etter at Michael Fay har gått gjennom skoger forvaltet på all verdens måter og snakket med folk på alle sider i debatten, er han overbevist om at det finnes en bedre vei: La trærne vokse, for det vil gi større treproduksjon i tillegg til gode levesteder. ”Man må begynne å tenke på det som et økosystem,” sier han. ”Man kunne like gjerne dyrke mais på alle disse plantasjene. Men hvis man vil ha rent vann, laks, dyreliv og tømmer av høy kvalitet, må man ha en skog.”

2. november 2009

Etter at Michael Fay har gått gjennom skoger forvaltet på all verdens måter og snakket med folk på alle sider i debatten, er han overbevist om at det finnes en bedre vei: La trærne vokse, for det vil gi større treproduksjon i tillegg til gode levesteder. ”Man må begynne å tenke på det som et økosystem,” sier han. ”Man kunne like gjerne dyrke mais på alle disse plantasjene. Men hvis man vil ha rent vann, laks, dyreliv og tømmer av høy kvalitet, må man ha en skog.”

Andre er enige. ”Mitt mål er å felle færre trær og tjene mer på hvert tre,” sier en tidligere industriell tømmerhogger, Jim Able, som nå driver små private tømmerskoger, de fleste på under 4 km². Jim Able fører Michael Fay gjennom en tømmerskog som han har drevet i snart tretti år og nå tynner ut i for tredje gang. Douglasgraner og store sekundære redwooder som er over 1 m tykke og opptil 60 m høye, kneiser i den bratte skråningen. Det viktigste er formen, sier Jim Able. Han og skogsarbeiderne hans merker alle de trærne de vil felle, og prøver å sørge for at det aldri blir over 30–35 % av veksten. I motsetning til den klassiske formen for plukkhogst, der man tar de beste trærne og lar resten stå – et hogstprinsipp som Jim Able anser for å være verre enn flatehogst – feller Jim Able de svake og dårlig formede trærne slik at de sterkeste og retteste trærne kan trives i de nye lysåpningene i kronetaket. Og i motsetning til de som feller skogen helt med få tiårs mellomrom, kommer Jim Able bare tilbake en gang hvert 10. år for å vurdere om det er mulig å ta ut mer. Han tar aldri flere trær enn det skogen selv har produsert i den perioden, slik at de trærne som står igjen – det han kaller kapitalen sin – hele tiden øker i høyde, bredde og kvalitet.

Noen kaller det for naturnær skogsdrift, der målet er å skape levesteder for dyrene og rene elver i tillegg til arbeidsplasser og treprodukter. Den knapt 9 km² store van Eck-skogen ved Arcata, som drives av Pacific Forest Trust, tjener enda et formål: Den bidrar til sitt eget underhold ved å oppveie utslippene av drivhusgasser. På grunn av redwoodskogenes enestående vekst, motstandsdyktighet overfor sykdommer, insekter og råte samt den utrolig lange levetiden er de bedre enn noen annen type skog i verden til å ta opp CO2 fra atmosfæren og lagre det i veden. På Californias frie marked kan skogeiere selge kreditter for den mengden karbon som er bundet i hvert års trevekst hvis de forplikter seg til å vedlikeholde den veksten i 100 år. Penger for karbon som er lagret i levende trær kan hjelpe skogeierne til å greie overgangen fra kortsiktig flatehogst til varig skog der større trær av høyere kvalitet igjen ville kunne dominere landskapet. Beregnet ut fra den mengden karbon som van Eck-skogen antas å lagre gjennom 100 år, har Pacific Forest Trust inntil videre solgt utslippsreduserende kreditter for over 11 millioner kroner.

En annen gruppe som praktiserer naturvennlig skogsdrift, er Evan Smith’s Conservation Fund. Organisasjonen har kjøpt opp 160 km² tømmerskog i avvanningsområder for å hindre skogen i å bli konvertert til vinmarker eller i å bli oppdelt. Gruppen har planer om å praktisere plukkhogst av trær i varierende alder for å gjenskape vannlevestedene ved å hindre erosjon ut i vannløpene. For å finansiere det selger gruppen CO2-kvoter for mange millioner til et av Californias store energiselskap i tillegg til flere investeringsselskap.

Californias kommisjon for ren luft ønsker å innføre nye og oppdaterte CO2-regler for skogbruk som skal tiltrekke seg eierne av tømmerskogene. ”Med det riktige CO2-incitamentet kan vi fordoble eller tredoble antallet redwoodtrær,” sier Michael Fay.

Den tidlige morgensolen spiller og blinker i disen på kronetaket i Prairie Creek Redwoods nasjonalpark da Michael Fay fester taubremsen i et tau og klatrer opp deretter opp i et kjempestort redwoodtre for å snakke med en forsker som er overbevist om verdien av å la redwoodtrærne vokse seg store. Forskeren Steve Sillett har blitt kjent for å finne, bestige og studere verdens høyeste trær. 42 m oppe passerer Michael Fay en brannhule som er stor nok til at to mann kan stå oppreist i den, midt i et villnis av nye stammer og greiner. Enda høyere oppe vokser det epifytiske bregner og blåbærbusker i dyp jord i kronetaket, mens barken er dekket av mengder av bladmose, levermose og lavarter. Dette treet er 91,7 m høyt og dermed langt fra verdens høyeste på 115,6 m. Men ifølge Steve Sillett er det fullt av sevje og kraft med massevis av kronetaksjord og biodiversitet.

Det har lenge vært et mantra for de store tømmerfirmaene å få trær til å vokse så raskt som mulig for å få det størst mulige utbyttet av investeringen og en stabil strøm av treprodukter ut på markedet. For dem er det mest lønnsomme tidspunktet å felle redwooder på når de er 40–50 år, selv om så unge trær mest inneholder myk splintved av dårlig kvalitet uten noe særlig av redwoodenes legendariske motstandsdyktighet i forhold til råte. Men etter å ha undersøkt kjerner og målt opp et titalls trær som er mellom 29 m og 113 m høye, fant Steve Sillett ut at trærnes årlige vedproduksjon vokser med alderen i minst 1500 år. Og det som er enda viktigere er at jo eldre de blir, jo mer blir det av den motstandsdyktige kjerneveden av høy kvalitet. Konklusjonen er altså at redwoodtrærne produserer mer ved og bedre ved med alderen. Steve Sillett forteller at dette også gjelder for de høyeste eukalyptustrærne i Australia, og han mener at det trolig også kan gjelde for andre trær rundt om i verden.

På den siste dagen av den lange vandringen, da Michael Fay og Lindsey Holm leter etter de nordligste redwoodene ved elven Chetco i Oregon, snakker de om de typene de har møtt i skogen. Det var Lud og Bud McCrary, to brødre i åttiårene som var de første til å praktisere skogsdrift med en bred aldersspredning i Santa Cruz-fjellene. Og så var det den garvede tømmerhoggeren Tim Renner, som misliker alle skogaktivister. Han fortalte om den gangen han ble leid inn for å felle noen trær i et rekreativt skogområde med plukkhogst. Han var i ferd med å pakke bort motorsagen etter endt arbeidsdag da en ung mann med langt hår og skjegg kom gående. Og Tim Renner tenkte: Denne karen vil gi meg ordentlig kjeft. Men den unge mannen så på de felte trærne og sa til tømmerhoggerens forbauselse: ”Så flott! Nå blir det mye lysere og bedre.”

Anekdoten vitner om at skånsom skogsdrift – i tillegg til at den kan gi både trevirke av høy kvalitet, karbonlager, rent vann og levesteder – også kan bringe noe annet tilbake som redwoodtrærne med rette er kjent for å bidra til: nemlig uforbeholden respekt.

Kanskje du er interessert i ...

Les også