Bare 15 prosent av livsformene oppdaget til nå

Samtidig som stadig flere livsformer dør ut, er millioner av organismer ennå ikke beskrevet, hevder en ny undersøkelse.

26. august 2011 av Traci Watson, National Geographic News

Selv etter flere hundre års innsats er ca. 86 prosent av Jordens arter, eller livsformer, ennå ikke beskrevet fullt ut. Det hevder en ny undersøkelse, som forutsier at kloden vår er hjemsted for 8,7 millioner arter.

Det betyr at forskere har kategorisert mindre enn 15 prosent av de nålevende artene, og at mange ukjente organismer med den nåværende utryddelseshastigheten vil forsvinne før de rekker å bli registrert.

Bakgrunnen for undersøkelsen var et enkelt spørsmål: "Er vi nær ved å ha funnet alle arter, eller er vi langt fra?" sier en av opphavsmennene, Boris Worm ved Dalhousie University i Canada.

"Svaret er at vi er langt fra."

Dyrearter fokusert på hittil

250 år etter at den svenske botanikeren Carl von Linné tenkte ut et system for klassifisering av naturens mangfoldig, er kategoriseringen av visse klasser av levende skapninger som pattedyr og fugler nesten fullført, forteller undersøkelsen. Men for andre klasser er kategoriseringen sørgelig mangelfull.

For eksempel er bare sju prosent av det anslåtte antallet sopparter, deriblant sjampinjong og gjær, beskrevet, og mindre enn ti prosent av livsformene i verdenshavene er identifisert.

Det som er oppdaget til nå, er "de tingene som er lette å finne, og som er iøynefallende og relativt store," sier Boris Worm.

"Vi har en hel epoke av oppdagelser foran oss, der vi vil kunne finne ut utrolig mye mer om hva som lever sammen med oss på denne kloden."

Hvor mange livsformer er det på Jorden?

Akkurat nå har vitenskapen kjennskap til rundt 1,2 millioner arter. For å kunne beregne prosentandelen av ukjente arter måtte Boris Worm og hans kolleger først besvare et av de store biologiske spørsmålene: Hvor mange arter lever på Jorden?

Tidligere anslag har ligget fra tre millioner og helt opptil 100 millioner.

For å få et mer nøyaktig svar undersøkte forfatterne kategoriene som alle arter er inndelt i.

Forskere samler beslektede arter i en stor gruppering som kalles en slekt. Sammenlignbare slekter samles i en enda større kategori som kalles en familie, og slik fortsetter det helt opp til den øverste kategorien som kalles et rike.

Det er fem riker: dyr, planter, sopp, protister – deriblant encellede planter som diatoméer (kiselalger) – og prokaryoter eller encellede organismer.

Boris Worms forskergruppe anslo det samlede antallet slekter, familier, ordner, klasser og rekker – som er en inndeling av klassene – i hvert rike. Det var en ganske enkel oppgave ettersom antallet nye eksempler i disse kategoriene har jevnet seg ut de siste 10–20 årene.

I motsetning til dette er antallet nyoppdagede arter fremdeles i kraftig stigning.

Ved hjelp av komplekse statistiske beregninger og antall slekter, familier osv. kom Boris Worm og hans kolleger frem til et tall for hvor mange arter det er på Jorden: 8,7 millioner.

Et spørsmål om statistikk

Noen eksperter kaller forskningsresultatene, som ble offentliggjort 23. august i tidsskriftet PLoS Biology, fornuftige.

Den nye undersøkelsen "har en svært fornuftig innfallsvinkel, og jeg tror at det vil vise seg å være en ganske viktig studie", sier Lucas Joppa, økolog hos Microsoft Research, som er forskningsdelen av softwaregiganten.

"Hvis jeg ba deg om å telle opp 8,7 millioner mynter, ville det ta deg lang tid, selv om du hadde masse folk til å gjøre det."

Dan Bebber, som er økolog i miljøorganisasjonen Earthwatch Institute, mener derimot at undersøkelsen bygger på feil statistiske metoder.

Forskergruppen brukte en metode som kalles lineær regresjon, til å beregne antall arter på Jorden. Dan Bebber mener at denne metoden er et feil valg for dataene, og at gruppen burde ha brukt en teknikk som kalles ordinal regresjon.

Som følge av dette kan det virkelige antallet arter være mye større eller mindre enn 8,7 millioner, sier han.

Naturens bibliotek forsvinner

Generelt er det langt mer komplisert å kategorisere en ny organisme enn å oppdage den, sier Boris Worm. Forskere må sammenligne sitt eksemplar med museumsprøver, analysere DNA og gjøre masse papirarbeid.

"Det er en lang prosess," sier han. De fleste forskere "rekker bare å beskrive et tjuetalls stykker i sin levetid, hvis de er svært heldige".

Uheldigvis dør arter ut i et omfang som har økt til ti eller hundre ganger det naturlige nivået, tilføyer Boris Worm.

Den informasjonen som kan høstes når nye arter oppdages, "er naturens bibliotek, og vi har bare begynt å dykke ned i de første ti bindene", sier Boris Worm.

"Vi hiver ut hele bind uten å ha kastet så mye som et blikk på dem."

Kanskje du er interessert i ...

Les også