Solen når snart sin 11-årssyklus

I dag vet vi at slike ”flares” – magnetiske eksplosjoner på Solen – skjer relativt hyppig, særlig under et såkalt solflekkmaksimum. Men på Richard Carringtons tid var de ukjente, og det solutbruddet han observerte, var så voldsomt at det sendte en magnetisk storm mot Jorden som aldri siden har blitt overgått.

30. september 2010

I dag vet vi at slike ”flares” – magnetiske eksplosjoner på Solen – skjer relativt hyppig, særlig under et såkalt solflekkmaksimum. Men på Richard Carringtons tid var de ukjente, og det solutbruddet han observerte, var så voldsomt at det sendte en magnetisk storm mot Jorden som aldri siden har blitt overgått.

Solen følger normalt en 11-års syklus, der det fram til klimakset på syklusen opptrer flere og flere solflekker. Det er aktive områder med kraftige og ustabile magnetfelter. Ut fra dem kommer det sterke solutbrudd som skyter enorme utladninger av energi ut i rommet i retning mot Jorden. En slik magnetisk storm skaper strålende nordlys (og sørlys) – fortrinnsvis over polområdene, men under kraftige stormer kan nordlyset ses enda lenger sør, slik det skjedde f.eks. nå i august over Midt-Jylland i Danmark.

På et tidspunkt vil solaktiviteten i den 11 år lange syklusen igjen resultere i et Carrington-lignende solutbrudd. Men når og hvorfor er det ingen som vet. ”Det venter nok en nobelpris til den som finner ut det”, sier Peter Stauning, som er sivilingeniør og seniorforsker ved Meteorologisk institutt (DMI) i Danmark. Solens normale 11 år lange syklus er på vei mot et nytt maksimum rundt 2013, og noen forskere forventer at det kan bli voldsomt. Teorien baserer seg bl.a. på at solaktiviteten har vært ekstraordinært lav i de siste par årene. Sist det var tilfelle, kulminerte aktiviteten i 1958 med den kraftigste solflekkaktiviteten som noen gang er registrert. ”Derfor kan man trolig forvente at den nåværende stille perioden vil bli etterfulgt av et kraftig maksimum”, sier Peter Stauning. ”Men hvis man kikker lenger tilbake i historien, peker analyser på at det er mer sannsynlig at vi først vil oppleve et nytt Carrington-utbrudd på den andre siden av år 2050.” En del av bakgrunnen for analysene, er opptellinger av nordlys som den danske astronomen Tycho Brahe gjorde i observatoriet i Uranienborg på Ven i Danmark på slutten av 1500-tallet, og registreringer av solflekker etter 1610.

Enten vi får en Carrington Flare i 2013 eller om 50 år, så er det bra å være forberedt. Ifølge de verste marerittsscenariene kan strålingen og de magnetiske stormene fra solutbruddet få satellitter til å slutte å fungere, slik at GPS-systemer, og internasjonal kommunikasjon bryter sammen. Videre kan magnetiske stormer få det elektriske ledningsnettet til å bryte sammen, slik at utstyr på sykehus, fabrikker og i hus slutter å fungere, trafikklys går i svart, og togene stopper. Derfor er så forskjellige firma og organisasjoner som eksempelvis DONG, NASA og European Space Agency, ESA, i gang med å finne ut hvordan man kan beskytte ledningsnettene og satellitter mot neste Carrington Flare.

Kanskje du er interessert i ...

Les også