Skjøre og inspirerende landskaper

Det har rullet mange bølger inn på stranden siden den gangen, og i dag er paradiset kjent som Fraser Island – verdens største sandøy, som ligger utenfor østkysten avAustralia, ca. 300 km nord for Brisbane i delstaten Queensland. Det var nybyggerne på stedet som i sin tid oppkalte øya etter den skotske kapteinen James Fraser og kona hans, Eliza Fraser, som strandet hos aboriginene i 1836. Men uansett hva øya heter, så er det et sted med en overnaturlig evne til å veve seg inn i drømmene hos alle som kommer dit.

23. september 2010

Det har rullet mange bølger inn på stranden siden den gangen, og i dag er paradiset kjent som Fraser Island – verdens største sandøy, som ligger utenfor østkysten avAustralia, ca. 300 km nord for Brisbane i delstaten Queensland. Det var nybyggerne på stedet som i sin tid oppkalte øya etter den skotske kapteinen James Fraser og kona hans, Eliza Fraser, som strandet hos aboriginene i 1836. Men uansett hva øya heter, så er det et sted med en overnaturlig evne til å veve seg inn i drømmene hos alle som kommer dit.

Landskapene på Fraser Island har inspirert mange av Australias største forfattere og kunstnere. På 1970-tallet satte det skjøre økosystemet på øya fart i en av Australias første store grasrotkampanjer for miljøet. De fikk stoppet utvinningen av den mineralrike sanden og til slutt også skogsdriften på øya. Og dermed har både lokale og turister i det siste kunnet oppleve den australske bushens store varierte skjønnhet.

Selv om Fraser Island har vært inspirasjonskilde til mye malerkunst, prosa og poesi, er det ikke lett å sette stedet i bås. Det ene øyeblikket vandrer man gjennom en katedralaktig regnskog full av kjempebregner og acontopalmer, og det neste øyeblikket befinner man seg i en duftende eukalyptusskog og stirrer ut gjennom en åpning mellom trærne på et hav av gylne sanddyner. Og bak dem, i den deilige sommerdisen, ligger et kupert heilandskap med strålende ville blomster. Landskapsendringer som logisk sett burde ligge flere hundre kilometer fra hverandre, forekommer her en etter en, og så fort og magisk som om man dreide på et kaleidoskop.

Men det største underet er nok at nesten alt på øya vokser på noe så uhåndgripelig som sand, som holdes sammen av noen enkle sopper.

”Jeg ser Fraser Island som en selvstendig levende organisme, på samme måte som Great Barrier Reef”, sier Peter Meyer. Han er biolog og har levd og jobbet som guide på Fraser Island i 15 år. ”Men i stedet for koralldyr er det sopp som med sitt symbiotiske forhold til planter, danner grunnlaget for alt liv der. Ved å frigjøre næringsstoffene i sanden gjør soppene det mulig for alle disse fantastiske tingene å vokse. Uten dem ville denne øya bare vært enda en sanddyne.”

Og hvilken sanddyne: over 120 km lang, cirka 25 km bred og med sanddyner som kan bli opptil 240 m høye. Sanden har hopet seg opp langs denne strekningen av Queensland-kysten gjennom 750 000 år. Det skyldes delvis et vulkansk grunnfjell som er et naturlig oppsamlingsbasseng for sedimenter som skylles opp langs den østvendte kysten av en kraftig havstrøm.

Den engelske navigatøren James Cook, som seilte forbi denne kysten i 1770, var den første europeeren som man vet har observert Fraser Island. Den vidt bereiste mannen fra Yorkshire var ikke spesielt imponert av øya og avskrev den med noen enkelte notater i dagboken sin. Det samme gjaldt en annen oppdager, Matthew Flinders, som kom dit ca. 30 år senere. Den gangen var en villmark som Fraser Island en råvare som skulle utnyttes for å gi stor avkastning, og ikke et område for naturelskere.

Ut fra det perspektivet ble tømmerhandleren Edward Armitage gledelig overrasket over øyas muligheter på begynnelsen av det 20. århundret. Det er fra hans penn man har noen av de første beskrivelsene av Fraser Islands storslåtte regnskoger. Han beklaget likevel at mange av ”skogens kjempemessige fyrster” var for store til datidens sagbruk.

I perioden fra 1863 til 1991 ble skogene utsatt for en voldsom tømmerhogst i takt med at maskinene også ble større og større i denne perioden. Det kompakte tømmeret i området ble fraktet med båt Jorden rundt og brukt i byggeprosjekter rundt omkring i Det britiske imperiet, eksempelvis i Suezkanalen og ved gjenoppbyggingen av Tilbury-dokkene i London etter 2. verdenskrig.

En av de første turistene kom til øya på slutten av 1940-tallet. Sidney Nolan var blant Australias største kunstmalere i det 20. århundret, og han hadde reist gjennom Queensland for å finne inspirasjon i landskapet. Og det fant han i den nesten glemte beretningen om skipbrudd og overlevelse, som drøyt 100 år tidligere gav Fraser Island navnet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også