Såpeoperaen Eliza Fraser

I 1836 seilte skipet The Stirling Castle ut fra Sydney og satte kurs mot Singapore. Om bord var i alt 18 passasjerer og besetningsmedlemmer, blant andre kaptein James Fraser og kona Eliza Fraser. Noen dager senere, da skipet buktet seg gjennom det labyrintaktige Great Barrier Reef, gikk det på grunn på revet. Sakte, men sikkert begynte skipet å synke. Passasjerene og besetningen klumpet seg sammen i de to redningsbåtene og seilte nedover langs kysten mot en koloni ved Moreton Bay, det som i dag er Brisbane, flere hundre kilometer lenger sør.

23. september 2010

I 1836 seilte skipet The Stirling Castle ut fra Sydney og satte kurs mot Singapore. Om bord var i alt 18 passasjerer og besetningsmedlemmer, blant andre kaptein James Fraser og kona Eliza Fraser. Noen dager senere, da skipet buktet seg gjennom det labyrintaktige Great Barrier Reef, gikk det på grunn på revet. Sakte, men sikkert begynte skipet å synke. Passasjerene og besetningen klumpet seg sammen i de to redningsbåtene og seilte nedover langs kysten mot en koloni ved Moreton Bay, det som i dag er Brisbane, flere hundre kilometer lenger sør. Det var en farlig og vanskelig reise, ikke minst for Eliza Fraser, som etter sigende også var høygravid på det tidspunktet og endte opp med å føde i redningsbåten, som lekket kraftig. Den nyfødte døde like etter.

Situasjonen ble nå verre for folkene i redningsbåten, der kapteinen og kona hans var om bord. Båten ble mindre og mindre sjødyktig, og folkene om bord ble etterlatt av den andre båten som seilte videre. Over en måned etter skipsforliset strandet de på øya som den gangen var kjent som Great Sandy Island.

Hva som deretter skjedde, er det ingen som vet med sikkerhet. Enkelte beretninger forteller at de overlevende handlet med butchullaene og byttet klærne sine for mat. Andre påstår at aboriginene tvang klærne av de skipbrudne og tok dem som slaver. Uansett hva som skjedde, er det sannsynlig at sult, sykdom og utmattelse tok livet av de fleste, også kaptein James Fraser.

Eliza Fraser hevdet senere at hun hadde blitt tvunget til å arbeide som slave hos aboriginene, der hun samlet ved og gravde opp røtter. Langt om lenge nådde nyheten om situasjonen hennes fram til myndighetene i Moreton Bay. Et redningsteam ble sendt ut, og det lyktes for iren John Graham å overtale aboriginene til å løslate Eliza Fraser. John Graham talte aboriginenes språk da han som unnsluppet fange tidligere hadde levd i bushen.

Resten av historien fortsetter i beste Se og Hør-stil. Noen måneder etter at hun ble reddet møtte Eliza Fraser en ny kaptein som hun giftet seg med. Hun dro tilbake til London og opptrådte i Hyde Park, der hun tok penger for å fortelle mer og mer utrolige historier om mord, tortur, hvit slavehandel og kannibalisme.

Dessverre for Eliza Fraser forsvant hun snart i glemselens mørke. Hun flyttet visstnok til New Zealand og ble drept i en hestevognsulykke under et besøk i Melbourne i 1858.

Sidney Nolan ble dypt fascinert av Eliza Frasers dramatiske historie og den sterke symbolikken i forestillingen om en gruppe europeere som måtte kjempe for å overleve i et fremmedartet landskap langt fra sivilisasjonen. Derfor dro han ut for å se øya med egne øyne.

”Stedets sjel har satt seg dypt i erindringen,” skrev han til en venn. Han forble trollbundet av øya resten av livet, og den inspirerte ham til to maleriserier med over 25 verker. Sidney Nolan meddelte også sin fascinasjon for stedet til vennen Patrick White, en nobelprisvinnende forfatter som besøkte øya på 1960- og 1970-tallet. Patrick White brukte øyas opprinnelige natur som ramme rundt romanen The Eye of the Storm fra 1973 og i A Fringe of Leaves, en fiktiv gjendikting av Eliza Frasers historie.

I 1770 var kaptein James Cook ikke særlig imponert av de krattbevokste, sandete breddene han så fra skipet. Drøyt 200 år senere anså kunstnere, forfattere, forskere og embetsmenn Fraser Island som så verdifull at øya i 1992 ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Øya har vært med på å forme australiernes oppfatning av uspolert skjønnhet og tiltrekker seg nå massevis av gjester. Et resultat som den vise Beeral kanskje håpet på da han sendte Yindingie og K’gari ned for å forskjønne verden den gangen for lenge siden.

Kanskje du er interessert i ...

Les også