“Gudinne-isbre” i ferd med å smelte

I løpet av de siste fire tiårene har Kolahoi-isbreen blitt redusert med mellom 15 og 18 prosent av sitt totale volum, noe som tilsvarer at isbreen har krympet med nesten tre meter årlig. Dette kommer frem av en rapport fra 2009 av Energy and Resources Institute (TERI), som er basert i New Delhi.

Millioner av mennesker i India og Pakistan er avhenginge av Kolahoi-isbreens årlige snøsmelting for å kunne overleve.

“Kolahoi er alt vi har,” forteller 24 år gamle Ashraf Mohammed Ganai. Han er en mager mann som tjener til livets opphold ved å jobbe som guide for vitenskapelige ekspedisjoner til Kolahoi i Kashmir, et svært omstridt fjellområde mellom India og Pakistan.

“Uten henne, er vi fortapte,” sier han.

Ganai sier de ikke trenger forskere til å fortelle dem at isbreen er i ferd med å smelte.

“Faren min har fortalt meg at isbreen pleide å gå helt ut dit,” sier Ganai og peker på et uttørket elveleie som er synlig flere kilometer nedover fjellet. “Nå går isbreen bare ut hit.”

Han bor i en liten landsby ved navn Aru, som er den siste byen på veien mot Kolahoi. I løpet av hele oppveksten hørte han stadig vekk skuddsalver knitre mellom disse fjellene. Før våpenhvilken i 2002, hadde India og Pakistan i nesten to tiår utkjempet en blodig strid om hvem av dem som skal kunne legge beslag på Kashmir-området.

Frem til 2002 hadde forskere kun mulighet til å samle inn data om isbreen ved hjelp av satellittbilder. Men etter hvert som området har blitt mer fredelig, har forskere begynt å komme tilbake til regionen.

I fjor etablerte TERI det første programmet til måling av Kashmirs isbreer, og utpekte Kolahoi i Liddardalen til fokusområde. Ganai ble ansatt av TERI for å hjelpe til med ekspedisjonene til Kolahoi, og ble dermed den første fra hans landsby til å studere klimaendringene.

Dagens innvirkning

Etter hvert som isbreene i den vestlige delen av Himalaya forsvinner, kan den årlige snøsmeltingen, og dermed også vannmengden som renner fra Kashmir til Pakistan, komme til å reduseres med 40 prosent, i følge forskningsinstituttet the Woodrow Wilson Center, som er basert i Washington, D.C.

Dette kommer uten tvil til å få en svært ødeleggende innvirkning på de millionene av mennesker som er avhengige av snøsmeltingen, sier eksperter.

Noen mennesker som bor like nedenfor Kolahoi lider allerede. Bakarwalene, altså de nomadiske gjeterne som tar med seg hundretusenvis av sauer til Liddardalen for å beite, har slitt med uforutsigbare vannstrømmer de senere årene.

“Vi pleide å vite når det ville strømme vann i elvene,” sa en middelaldrende bakarwal-dame mens hun dasket til et par av sauene sine for å ha gått for langt vekk fra flokken.

“Men nå er det enten altfor mye vann eller altfor lite. Jeg ønsker at barna mine skal få en utdanning,” sa trebarnsmoren. “Denne måten å leve på er ikke bra lenger.”