Skader strålingen i Japan livet i havet?

Hvis det fortsetter å strømme radioaktivt materiale fra atomkraftverket Fukushima Daiichi ut i havet, kan det true livet i havet, sier eksperter.

I forrige uke viste prøver av havvann samlet inn i nærheten av atomkraftverket på østkysten av Japan ifølge New York Times økte nivåer av radioaktive isotoper, deriblant cesium-137 og jod-131.

Alt liv på Jorden og i havene er utsatt for naturlige mengder ioniserende stråling – høyfrekvent stråling med tilstrekkelig energi til å forandre DNA. De fleste av denne typen genetiske skader utbedres av seg selv, men med den menneskeskapte strålingen i tillegg kan det være vanskeligere for kroppen å reparere skadde gener.

Konsentrasjonen av stråling i det japanske havvannet har variert de siste dagene, men denne uken kom jodmengden helt opp i 3355 ganger den lovlige grensen for havvann.

Dette nivået er det høyeste så langt og tyder på en økende strålingsmengde i havet. Ifølge New York Times ble cesium 28. mars også målt til å være 20 ganger over sikkerhetsnivået.

Stråling kan forårsake "rare mutasjoner"

Når strålingen først er ute i havvannet, kan den skade dyrelivet i havet på flere måter. Den kan rett og slett ta livet av dyrene, fremkalle "rare mutasjoner" hos ungene, eller det radioaktive materialet kan vandre oppover næringskjeden, forteller Joseph Rachlin, som er sjef for Lehman College-laboratoriet for hav- og elveforskning i New York.

"Det vil være en viss potensiell dødelighet blant levende organismer, men dette er mindre bekymrende enn de mulige innvirkningene på genene hos de utsatte dyrene," sier Joseph Rachlin.

"Etter min mening er det største problemet ved stråling at det forandrer genene hos dyret og forstyrrer forplantningen."