Kokain er skadelig for miljøet

Plantingen av kokabusker i Colombia knyttes i en ny undersøkelse til den akselererende ødeleggelsen av regnskogen.

22. februar 2011 av Brian Handwerk, National Geographic News

Økolog Liliana M. Dávalos og hennes kolleger har for første gang satt tall på hvor mye skog som hogges som følge av kokadyrking, f.eks. når det ryddes jord til dyrking av lovlige avlinger i nærheten av kokaplantasjer.

"I den sørlige delen av Colombia fant vi en geografisk større sannsynlighet for tap av skog i nærheten av der det [dyrkes koka]," sier Liliana M. Dávalos ved State University i New York i USA.

"Og jo mer koka det er i området, desto større er trolig avskogningen – den konkrete mengden koka i området har en innvirkning."

Det betyr at kokadyrking går hardt ut over plante- og dyrearter i et av de rikeste stedene i verden når det gjelder biodiversitet. Colombias skoger er hjemsted for mange dyr – deriblant harpyer, tapirer, gule pilgiftfrosker og brillebjørner – som alle er i fare for å bli utryddet.

Resultatene understreker behovet for økt juridisk vern av skogene i Colombia, fra Andesfjellene til Amazonasområdet, sier forfatterne. Selv om nasjonalparker og andre vernetiltak ikke fjerner den illegale narkoaktiviteten helt og holdent, har Liliana M. Dávalos og hennes kolleger funnet ut at denne typen forholdsregler reduserer den betraktelig.

Folk følger kokaen inn i skogen

Kokaplantens blader inneholder faktisk svært små mengder av det stoffet som brukes til å fremstille kokain.

Andesfjellenes befolkning har i flere hundre år tygget kokablader for den svakt euforiserende virkningen, og de bruker dessuten plantene til å fremstille produkter som te og bakemel. Men forbruket av kokain på verdensbasis har skapt en enorm etterspørsel av planten.

Den nye undersøkelsen, som ble offentliggjort 11. januar i tidsskriftet Environmental Science & Technology, har kartlagt avskogningen i de colombianske skogene fra 2002 til 2007 ved hjelp av satellittkart over vegetasjonen, kart som er utviklet spesielt til å overvåke dyrking av ulovlige avlinger.

Kokaplanter vises som lysegrønne på disse bildene, i kontrast til mørkere vegetasjon. Gruppen brukte også luftfotografier tatt fra rekognoseringsfly i sin analyse.

Bare en liten del av den påviste avskogningen skyldes direkte rydding av jord til planting av kokabusker, viser undersøkelsen. Når avsidesliggende områder tiltrekker dyrkere av illegal koka, blir områdene økonomiske knutepunkter for en rekke relaterte landbruksaktiviteter.

Selv om mange av disse aktivitetene er helt lovlige, slik som å plante avlinger til mat, er de skyld i ukontrollert avskogning i mange økologisk sensitive områder, sier Liliana M. Dávalos.

Liliana M. Dávalos understreker at de indirekte konsekvensene ikke ses overalt i Colombia. I tillegg er forbindelsen mellom koka og avskogning noe mer sammensatt enn et enkelt regnestykke, der mer koka er lik flere mennesker, som igjen er lik mer skoghogst.

"Konklusjonen er at det dukker opp nye kokaplantasjer fordi områdene er økonomisk underutviklet," sier hun. Med andre ord fører lysten til å starte kokafarmer i avsidesliggende, isolerte områder til avskogning i uberørte områder som kanskje ellers ville fått være i fred.

De mulige løsningene på problemet er trolig sammensatte, men undersøkelsen peker på at en kraftig oppgradering av landets vernestatus er et enkelt og effektivt sted å begynne.

"Det er ikke slik at vi ikke ser avskogning i nasjonalparker. Men slikt vern gjør at avskogningen går saktere," sier Liliana M. Dávalos. "Når vi ser på to helt like steder, og det ene er nasjonalpark og det andre ikke, vil det som ikke er beskyttet, være utsatt for en betydelig større avskogning i en gitt periode."

Kanskje du er interessert i ...

Les også