Havets bunnfisk nær utryddelse

I løpet av de siste 100 årene har trålerne fått kraftigere maskiner, ekkolodd som ser fangstene, lettere garn og enorme fryseanlegg om bord. Det fiskerflåten hadde hatt mest bruk for, var en tidsmaskin.

Ifølge en ny undersøkelse må dagens trålerflåte i britiske farvann arbeide 17 ganger mer intenst for å fange et tilsvarende kvantum fisk som deres seildrevne kolleger gjorde på 1800-tallet.

Etter å ha studert historiske fangstlister fra England og Wales konkluderer forskerne med at mengden av fanget fisk per enhet "fiskekraft" er redusert med 94 prosent siden 1889.

Det betyr ikke nødvendigvis at mengden bunnfisk som torsk og hyse er gått ned med 94 prosent. Men sannsynligvis er det et "ganske godt anslag", sier Ruth Thurstan, som studerer ved University of York i Storbritannia og har ledet undersøkelsen.

Fangstreduksjonen er "virkelig sjokkerende" når man tenker på hvor mye mer effektiv fiskeflåten er blitt, sier Ruth Thurstan.

Statistikkene er enda mer bekymringsfulle fordi de ikke bare omfatter en eneste art, men et helt utsnitt av det marine økosystemet, legger hun til. Den britiske havbunnen kan følgelig være i ferd med å bli gjort helt om, på den måten at en voldsom økning i bestandene av blant annet agnfisk og krepsdyr fortrenger artene som tidligere levde av dem.

Men Storbritannia er ikke alene om å registrere tilbakegang i fiskeriene.

Andrew Rosenberg, som er professor i marinvitenskap ved University of New Hampshire i USA og ikke har medvirket i undersøkelsen, sier at "vi har sett samme tendens vest i Atlanteren, i Nordsjøen og i Østersjøen."

“I Middelhavet er tilbakegangen trolig enda større.”

Bedre utstyr, mindre fangster

Antall bunnfisk som ble tatt i land i britiske havner, steg fra 1889 – det første året med pålitelige statistikker – til midten av 1900-tallet fordi trålerflåten vokste og teknologien gjorde fisket mer effektivt. Det viser undersøkelsen som ble offentliggjort i tidsskriftet Nature Communications.

Trålerne, som sleper poseformede garn langs havbunnen, begynte å bytte ut seil med dampmaskiner i 1880-årene, noe som satte fiskerflåten i stand til å fiske dypere og lenger unna hjemlige farvann i lengre tid av gangen. Garnene ble videreutviklet og brakte fangstratene ytterligere opp, mens kjøleteknikken bidro til ytterligere å øke trålernes kapasitet.

Men trass i stadige tiltak for å bringe effektiviteten enda høyere har trålerfangstene i britiske farvann blitt redusert etter annen verdenskrig, trolig på grunn av overfiske.

Undersøkelsen påviser at dagens trålerflåte utenfor Storbritannia bare henter opp halvparten av det seilskipene håvet inn i 1889, og mindre enn 25 prosent i forhold til det absolutte toppåret 1938.

Kan bunnfisket reguleres?

Gavin Gibbons er talsperson for USAs fiskeriinstitutt som representerer den amerikanske fiske- og sjømatindustrien. Han hevder at sammenbruddet i fiskerinæringen ikke skyldes fartøyenes økte kapasitet, men snarere manglende regulering.

Det som trengs, sier Gavin Gibbons, er en skikkelig fangstregulering basert på bedre kunnskap om bestander, yngelsituasjonen og hvilke fangstnivåer som er bærekraftige. Når dette er etablert, kan man fiske uten å overbeskatte bestandene.

Andrew Rosenberg ved University of New Hampshire er også optimistisk med hensyn til løsninger som kan redusere skadene etter overfisket.

"Vi må innse at vi har begått grunnleggende endringer i disse økosystemene, men det betyr ikke at ikke utviklingen kan snus," sier han.

Eksempelvis ble bestanden av hyse på de fiskerike bankene George Bank utenfor Nord-Amerika beskattet til grensen for utryddelse i begynnelsen av 1990-årene, sier Andrew Rosenberg. Selv om fiskemengdene ennå ligger langt under de historiske nivåene, har bestandene tidoblet seg i perioden 1995–2005 som følge av strammere regulering, opplyser han.

"Det er en utfordring," avslutter han, "men jeg tror at mye kan bygges opp igjen hvis man kan takle problemene med overfiske."