Evig regn av kalk

Men korallene utgjør jo bare en type av de kalkdannende organismene. Det finnes tusenvis av andre. Krepsdyr som skipsrur er kalkdannende, og det er pigghuder som sjøstjerner og sjøpinnsvin og bløtdyr som muslinger og snegler også. Kalk­alger, som danner overtrekk som ligner rosa eller lilla maling, er også kalkdannende. Når de feller ut kalsiumkarbonat, så er det med på å kitte korallrevene sammen, men de finnes også andre steder, f.eks. på havgresset ved Castello Aragonese. De er fraværende ved de vulkanske skorsteinene, og det er forklaringen på at gresset ser så grønt ut.

8. april 2011

Men korallene utgjør jo bare en type av de kalkdannende organismene. Det finnes tusenvis av andre. Krepsdyr som skipsrur er kalkdannende, og det er pigghuder som sjøstjerner og sjøpinnsvin og bløtdyr som muslinger og snegler også. Kalkalger, som danner overtrekk som ligner rosa eller lilla maling, er også kalkdannende. Når de feller ut kalsiumkarbonat, så er det med på å kitte korallrevene sammen, men de finnes også andre steder, f.eks. på havgresset ved Castello Aragonese. De er fraværende ved de vulkanske skorsteinene, og det er forklaringen på at gresset ser så grønt ut.

Havene er fulle av encellede kalkdannende planter, de såkalte coccolithopidene, eller kalkflagellatene, hvis årlige oppblomstring farger tusenvis av kvadratkilometer hav melkehvitt. Mange arter av planktoniske foraminiferer – også encellede – er kalkdannende. Når de dør, synker skjellene deres ned på havbunnen som ”evig regn”. Det er så mange kalkdannende organismer at de har endret geologien på jorden. De hvite klippene ved Dover i Sør-England er f.eks. rester av store mengder av kalkdannende organismer som hopet seg opp i krittiden.

Forsuringen gjør at alle kalkdannende organismer må jobbe hardt. Noen klarer det bedre enn andre. I forsøk med 18 arter fra forskjellige taksonomiske grupper har forskere fra havforsknings-instituttet Woods Hole i USA påvist at mens de fleste dannet mindre kalk når CO?-innholdet var høyt, var det også noen som dannet mer kalk. En av artene – blåmusling – var helt upåvirket, uansett hvor surt miljøet ble.

”Oganismene foretar valg”, forklarer marinbiolog Ulf Riebesell ved Leibniz-instituttet for marinvitenskap i Kiel i Tyskland. ”De registrerer forandringen i omgivelsene sine, og noen av dem er i stand til å kompensere for det ved å bruke mer energi på kalkdannelse. De foretar et valg: ’OK, jeg bruker mindre energi på forplantning’ eller ’Jeg bruker mindre på å vokse’.”

Hva som driver valgene, og om de kan holde det slik i lengden, vet man ikke. De fleste undersøkelsene hittil har blitt foretatt over kortere tid i basseng uten konkurranse fra andre arter.

”Hvis jeg investerer mindre i vekst eller forplantning,” fortsetter Ulf Riebesell, ”betyr det da at andre, som ikke trenger å foreta det valget fordi de ikke danner kalk, vil utkonkurrere meg og overta plassen min?”

Forskerne har først nå begynt å undersøke hvordan forsuringen av havet vil påvirke mer komplekse organismer som fisk og havpattedyr. Endringer på bunnen av næringskjeden i havet – f.eks. for skalldannende vingesnegler eller coccolithophorider – vil uvegerlig påvirke dyrene lenger oppe.

Endringer i pH-verdiene i havet påvirker sannsynligvis også dyrene fysiologisk. Forskere i Australia har f.eks. oppdaget at unge klovnefisker – virkelighetens Nemoer – ikke kan finne veien til et godt egnet levested når CO?-innholdet er for høyt. Det forsurede vannet svekker tilsynelatende luktesansen deres.

Kanskje du er interessert i ...

Les også