Enormt søppelflak oppdaget i Atlanteren

Milliarder av plastgjenstander har samlet seg og utgjør et gigantisk søppelflak i Atlanterhavet - som en mindre kjent slektning av en lignende søppelvirvel i Stillehavet, sier forskere

11. mars 2010 av Richard A. Lovett, National Geographic News

"Mange har hørt om det store søppelflaket i Stillehavet," sier Kara Lavender Law som er oseanograf ved Sea Education Association i Woods Hole i USA. "Mens temaet mer eller mindre er blitt oversett i Atlanterhavet."

Den nylig omtalte søppelflaket befinner seg flere hundre kilometer fra kysten av Nord-Amerika.Flakets bredde i retning øst til vest er ukjent, men det dekker et område mellom 22 og 38 grader nordlig bredde - omtrent som avstanden mellom København og Madrid.

På samme måte som søppelflaket i Stillehavet kan plasten drive rundt i Atlanteren i flere år og utgjøre en konstant helsefare for fisker, havfugler og andre dyr i havet, som kan risikere å få i seg avfallet.

Flyktig havavfall

For å skaffe seg et klart bilde av søppelflaket i Atlanterhavet har Kara Lavender Law brukt 22 års data som er samlet inn av studenter som har deltatt i et undervisningsprogram i regi av SEA. Som en del av programmet har over 7000 studenter deltatt på forskningstokt og satt ut tusenvis av finmaskede planktongarn for i minste detalj å registrere hva slags plastavfall som blander seg med drivende planter og dyr.

Det meste av avfallet består av fragmenter som hver for seg veier tiendeparten av en binders, uttalte Kara Lavender Law 23. februar 2010 på et møte for havforskere som ble arrangert av det amerikanske geofysikerforbundet i Portland i USA .

Noen steder har studentene funnet over 200 000 biter avfall per kvadratkilometer. Størstedelen stammer fra forbruksvarer som er blitt blåst på sjøen fra åpne søppelplasser eller dumpet av miljøsvin.

Tilsvarende trålprøver fra overflaten av det store søppelflaket i Stillehavet har vist så mye som 750 000 plastfragmenter per kvadratkilometer, bemerket marinkjemiker Giora Proskurowski som også jobber i Sea Education Association.

Men det er bare litt av helheten, uttalte han, for høy sjø kan ofte føre avfallet så dypt ned som 20 meter under havflaten.

Det betyr heller ikke at det er så mye plast at man kan vandre omkring på havet, la han til. Giora Proskurowski har bare sett den flytende plasten i Stillehavet én gang, og da var det helt blikkstille.

"Da jeg kikket ned fra dekket på skipet, fikk jeg se flere hundretalls ørsmå plastbiter," forteller han. "Da vinden frisknet til, kunne jeg ikke lenger skimte dem."

Søppelet driver til Hawaii

Ved hjelp av satellittbøyer som kalles "flytere", har Nikolai Maximenko ved University of Hawaii, USA, kartlagt strømmene som fører skrotet til søppelflakene i Atlanterhavet og Stillehavet.

Undersøkelser med flytere i det store søppelflaket i Stillehavet har vist at strømmene nå og da skifter retning, slik at noe av skrotet driver bort. Når det skjer, "driver det aldri tilbake til strendene i California, men alltid til øygruppen Hawaii," sier Nikolai Maximenko. Plastbiter som ikke havner på Hawaii, driver med tiden tilbake til søppelflaket i Stillehavet.

Utsatte flytere i Atlanterhavet avslører et lignende strømsystem i det nylig påviste søppelflaket, uttaler forskerne, noe som betyr at deler av skrotet kanskje kan drive vekk når strømmene skifter. Det var i det hele tatt en vekker å finne så mye plast så langt ute på de to havstrekningene, uttaler Nikolai Maximenko ved Sea Education Association. "Det tvinger oss til å ta konkret stilling til hvordan mennesket påvirker miljøet."

Kanskje du er interessert i ...

Les også