En ulik kamp

I løpet av den lange tiden som det har vært liv på Jorden, har CO?-innholdet i atmosfæren ofte vært høyere enn det er i dag. Men bare svært sjelden – om noen gang – har det steget så raskt som det gjør akkurat nå. Og den farten som forandringene skjer med, har sannsynligvis stor betydning for livet i havene.

8. april 2011

I løpet av den lange tiden som det har vært liv på Jorden, har CO?-innholdet i atmosfæren ofte vært høyere enn det er i dag. Men bare svært sjelden – om noen gang – har det steget så raskt som det gjør akkurat nå. Og den farten som forandringene skjer med, har sannsynligvis stor betydning for livet i havene.

For å finne en periode som minner om den nåværende, må man minst 55 millioner år tilbake til det såkalte paleocene-eocene temperaturmaksimumet (PET). Under PET kom det enorme mengder CO? ut i atmosfæren. Hvor det kom fra, er fremdeles litt uvisst. Temperaturen steg over hele verden med omkring 6 °C, og den kjemiske sammensetningen i havet endret seg dramatisk. Dyphavet ble så etsende at kalkskallene mange steder ikke lenger hopet seg opp på havbunnen, men gikk i oppløsning. I boreprøver viser perioden seg som et lag rød leire mellom to hvite lag av kalsiumkarbonat. Mange dyphavsarter av foraminiferer døde ut.

Overraskende nok kom de fleste organismene som lever like ved havflaten, tilsynelatende gjennom PET uten problemer. Kanskje er livsformene i havet mer robuste enn resultatene fra steder som Castello Aragonese og One Tree Island tyder på. Eller kanskje var PET-perioden mindre ekstrem enn det som skjer i vår tid.

Boreprøvene viser ikke hvor raskt CO?-utslippet skjedde i PET. Men datamodeller tyder på at det skjedde så sakte – over mange tusen år – at den kjemiske virkningen kunne bre seg helt ned til havbunnen. De nåværende utslippene går tilsyneladende omkring ti ganger så raskt, noe som betyr at vannlagene ikke rekker å bli blandet. I det kommende århundret vil forsuringen være konsentrert like ved overflaten, der de fleste av de kalkdannende organismene i havet og alle de tropiske korallene lever.

”Det vi gjør nå, er ganske spesielt geologisk sett”, sier klimaforskeren Andy Ridgwell ved University of Bristol i Storbritannia, som har skapt denne datamodellen av PET-havet.

Det er fremdeles mulig å avverge de mest ekstreme forsuringsscenariene. Men den eneste måten å gjøre det på, eller i hvert fall den eneste som man fram til nå har kunnet forestille seg, er å redusere utslippene av CO? drastisk. Inntil videre kjemper koraller og vingesnegler mot en global økonomi basert på billige fossile brennstoff. Det er en ulik kamp.

Kanskje du er interessert i ...

Les også