Den globale oppvarmingens onde tvilling

Siden den industrielle revolusjon begynte, har det blitt brent så mye fossile brennstoff – kull, olje og naturgass – og hogd så mange trær at det har blitt sluppet ut over 500 milliarder tonn CO?. Det er en kjent sak at atmosfæren har høyere konsentrasjon av CO? i dag enn på noe annet tidspunkt i de siste 800 000 årene og sannsynligvis enda lenger tilbake. Men det er ikke like godt kjent at utslippene våre av CO? også forårsaker forandringer i havene.

8. april 2011

Siden den industrielle revolusjon begynte, har det blitt brent så mye fossile brennstoff – kull, olje og naturgass – og hogd så mange trær at det har blitt sluppet ut over 500 milliarder tonn CO?. Det er en kjent sak at atmosfæren har høyere konsentrasjon av CO? i dag enn på noe annet tidspunkt i de siste 800 000 årene og sannsynligvis enda lenger tilbake. Men det er ikke like godt kjent at utslippene våre av CO? også forårsaker forandringer i havene.

Luft og vann utveksler hele tiden gasser, så en del av alt det som blir sluppet ut i atmosfæren, før eller siden ender i havet. Vinden blander det raskt med de øverste vannlagene ned til 100 meters dyp, og i løpet av århundrer sprer havstrømmene det også lenger ned i havene.

På 1990-tallet gikk et internasjonalt forskerteam i gang med et omfattende forskningsprosjekt som gikk ut på å samle inn og analysere over 77 000 prøver av havvann fra forskjellige steder og fra forskjellig dyp over hele verden. Arbeidet tok 15 år og viste at havene har tatt opp 30 % av det CO?-et som menneskene har sluppet ut de siste 200 årene. Og de tar fortsatt opp ca. 1 million tonn i timen.

For livet på land er den prosessen en fordel; den mengden CO? som havene fjerner fra atmosfæren, vil ikke bidra til den globale oppvarmingen. Men for livet i havet ser det annerledes ut. Lederen av USAs vær- og havtjeneste (NOOA), havmiljøforskeren Jane Lubchenco, har kalt forsuringen av havet for den globale oppvarmingens ”like onde tvilling”.

pH-skalaen, som måler surhetsgraden i en væske på basis av konsentrasjonen av hydrogen-ioner, går fra 0 til 14. Nederst på skalaen finner man sterke syrer som saltsyre, som frigir mye hydrogen (mer enn det kullsyre gjør). I den andre enden av skalaen er det sterke baser som kaustisk soda. Rent destillert vann har en nøytral pH-verdi på 7.

Havvann burde være lett basisk med en pH-verdi på ca. 8,2 like ved havflaten. Men fram til nå har CO?-utslippene redusert pH-verdien der med omkring 0,1. På samme måte som Richterskalaen er pH-skalaen logaritmisk. Derfor er selv små tallmessige hopp et uttrykk for store endringer. Et fall i pH-verdi på 0,1 betyr at vannet er 30 % surere. Hvis den nåværende tendensen fortsetter, vil overflatevannets pH-verdi synke til omkring 7,8 i 2100. Da vil vannet være 150 % surere enn det var i 1800.

Kanskje du er interessert i ...

Les også