Snøballteorien bekreftet: Ekvator var dekket av is

Men vulkaner fikk trolig Jorden til å ligne mer på en kule av søle enn en ball av snø, mener forskere

17. mars 2010 av Christine Dell'Amore, National Geographic News

Jordens dampende varme ekvatorialsone var dekket av is for 716 millioner år siden, viser en ny undersøkelse.

Resultatet av undersøkelsen synes å være et konkret bevis på teorien om at Jorden en gang i tidenes morgen var en eneste stor snøball.

Påvisningen er avhengig av om det kan bevises at de rette bergartene var dekket av isbreer på riktig sted og til riktig tid.

Francis Macdonald, jordforsker ved Harvard University i USA, sto i spissen for undersøkelsen og studerte sammen med forskerkollegene noen vulkanske bergarter i Canada, som ble funnet blant avleiringer fra isbreer. Forekomster av denne typen er lette å identifisere ut fra restene av materiale som ligger igjen etter breer som har smeltet, og avleiringer som er blitt deformert av breenes bevegelse.

Ved hjelp av hypernøyaktig uran-bly-massespektrometri har forskerne slått fast at både de vulkanske bergartene og isbreavleiringene ble dannet for rundt 716,5 millioner år siden - den gangen kloden trolig var en snøball.

Forskergruppen sammenlignet deretter resultatene med tidligere magnetiske målinger, som viser at bergartene ble dannet den gangen den kanadiske kontinentet lå i nærheten av ekvator.

Opp gjennom tidene har bevegelsene i Jordens tektoniske plater flyttet fjellene nordover til Yukon Territory og Northwest Territories i våre dagers Canada.

Jorden - snøball eller sølekule?

Men teorien om Jorden som snøball - under den såkalte sturtianske istiden - er ennå full av ubesvarte spørsmål, sier Francis Macdonald.

Selv om kanskje ekvator var dekket av is, sier ikke det i seg selv forskerne noe om hvor stor del av verden for øvrig som var isdekket. Kanskje var kontinentene helt tilfryst, kanskje var verden et lappeteppe av breer eller isfjell i konstant bevegelse - eller kanskje var det en mellomting.

Og kanskje bør selve betegnelsen "snøball" også revurderes.

Jorden var sannsynligvis ikke "bare en hvit ball, men snarere en kule av søle," sier Francis Macdonald. Aske fra vulkaner med hyppige utbrudd hadde trolig gjort kontinentene om til "støvfylt griseri".

Fordi plantene ennå ikke hadde utviklet seg for 700 millioner år siden, kan den skitne isen ha vært de eneste områdene på jordoverflaten som var mørke og kunne absorbere solstråler.

Som følge av det, kan disse områdene ha smeltet raskere enn de øvrige, noe som ga opphav til steder med vann der primitive livsformer som alger og sopp fant levevilkår.

Det faktum at enkelte organismer overlevde den sturtianske istiden - og til og med la grunnen for nye arter, støtter teorien om at snøballkloden hadde oaser med åpent vann, eller i hvert fall sprekker i isen, sier Francis Macdonald.

I våre dagers Antarktis er sprekkene i isen faktisk "smekkfulle" av encellede livsformer, sier han.

Ny kunnskap om økt drivhuseffekt

Innblikket i de ekstreme periodene i Jordens fortid kan også få forskerne til å se med nye øyne på vår tids klimaforandringer.

Vitenskapen vet nå eksempelvis at kloden i tusener av år har svingt mellom perioder med utbredt is og drivhuslignende epoker lik den isfrie perioden kritt da dinosaurene eksisterte, sier Francis Macdonald, som offentliggjør undersøkelsen i tidsskriftet Science i morgen.

"Alt sammen forteller oss bare at Jorden er følsom, og at vi kan oppleve variasjoner som kan gi oss en helt ny verden," sier han.

Vulkanutbruddene i snøballperioden tror man fylte atmosfæren med svovelpartikler som stengte for sollyset og gjorde kloden kjøligere. Enkelte eksperter har foreslått å simulere de samme forholdene som et moderne mottrekk mot den økte drivhuseffekten.

Det betyr at utforskningen av den slags "naturlige eksperimenter" i Jordens historie er umåtelig viktig, sier Francis Macdonald. "Det ville fortalt oss mye mer enn det vi får ut av en hvilken som helst liten datasimulert modell."

Kanskje du er interessert i ...

Les også