Sjokktall for 2016: Polisen har smeltet med rekordfart

Havisen ved polene er flere millioner kvadratkilometer mindre enn den pleier å være på denne årstiden, og ismengden er den minste på nesten 40 år. Sjokkerte klimaeksperter kaller det ”en klimatisk nødsituasjon".

12. desember 2016 av Mikkel Skovbo / Illustrert Vitenskap

”Folks, we’re in a climate emergency. Tell everyone you know.”

Tvitringen kom fra meteorolog og klimaskribent Eric Holthaus etter at han hadde snappet opp en graf fra det amerikanske National Snow and Ice Data Center (NSIDC):

Yeah, this isn't normal. Follow @ZLabe @Weather_West @Climatologist49 for more. Folks, we're in a climate emergency. Tell everyone you know. pic.twitter.com/BKuD7H4qfD

— Eric Holthaus (@EricHolthaus) 17. november 2016

Grafen viser at den samlede polisen ved Arktis og Antarktis i november måned var over to millioner km2 mindre enn i ”rekordåret” 2012.

”For første gang ser vi at havisen i Arktis og ved Antarktis er på et rekordlavt nivå samtidig”, skrev klimaforsker og tidligere forfatter ved FNs klimapanel, IPCC, Ken Caldeira i en re-tvitring.

Verste nedsmelting på 38 år

Fallet er både dramatisk, uventet og uten sidestykke i de 38 årene man har foretatt satellittmålinger av havisen ved begge polene, skriver Information.

Smeltingen ved Antarktis skyldes trolig høye havtemperaturer kombinert med sterk vind, som sprer isen.

Fjordene fryser normalt til på Svalbard i begynnelsen av november. Men ikke i år.

Ved Arktis burde der faktisk være snakk om tilfrysing – altså isdannelse – i november, men flere steder har luften vært oppimot 20 grader varmere enn normalt, og det er f.ek.s ingen havis ved Svalbard ennå.

Begge havisfenomenene skyldes at 2016 er godt på vei til å bli det varmeste året i moderne historie.

Klimaet kan koke over

Den smeltende havisen kan eskalere en selvforsterkende klimaprosess der særlig tropene blir varmere, og antallet ekstreme værfenomener øker.

>> Opplev Svalbard med ekspedisjonsskip – før klimaet går amok.

Mindre havis betyr at havet avgir mer varme ved polene fordi isen normalt fungerer som et isolerende lag.

Det varmer opp atmosfæren og fører til enda mer smelting.

Mindre havis har særlig konsekvens for tropene, der varme og tørke truer.

Samtidig betyr høyere temperaturer rundt polene at den varme luften der normalt beveger seg fra tropene til polene og derfra ut i verdensrommet, avtar.

Polene vil i mindre grad fungere som tropenes varmeventil, og det eskalerer ikke bare temperaturstigninger rundt ekvator, men påvirker også globale værsystemer og øker risikoen for f.eks. orkaner og tørke.

”Det vi ser, er både overraskende og alarmerende. Det går raskere enn modellene”, sier havisekspert ved Danmarks Meteorologiske Institut Rasmus Tonboe til The Guardian.

Les også

Kanskje du er interessert i ...