Mange driver med rekeoppdrett

”Men nå har været endret seg – sommeren er lengre og varmere enn den pleide å være, og regnet kommer ikke når det skal. Elvene er mer saltholdige enn før, og vannet i jorden er for salt til å dyrke ris i. Så nå oppdretter jeg reker i disse dammene og dyrker grønnsaker på vollene utenfor.” For ti år siden ville en slik dam ha vært en nyhet; nå later alle til å oppdrette reker eller krabber og selge dem til grossister som sender dem videre til Dhaka eller utlandet.

26. mai 2011

”Men nå har været endret seg – sommeren er lengre og varmere enn den pleide å være, og regnet kommer ikke når det skal. Elvene er mer saltholdige enn før, og vannet i jorden er for salt til å dyrke ris i. Så nå oppdretter jeg reker i disse dammene og dyrker grønnsaker på vollene utenfor.” For ti år siden ville en slik dam ha vært en nyhet; nå later alle til å oppdrette reker eller krabber og selge dem til grossister som sender dem videre til Dhaka eller utlandet.

Noen ganger kan tilpasningsdyktighet likevel gi tilbakeslag. Overalt sør i Bangladesh er landsbyer og marker beskyttet mot elvene av et nettverk av diker som er oppført av staten med hjelp fra nederlandske ingeniører tilbake på 1960-tallet. Under oversvømmelser hender det noen ganger at elvene skyller over dikene og fyller markene som suppeskåler. Når høyvannet synker, holdes vannet igjen. Markene blir fylt med vann og er ubrukelige i flere år etterpå.

For noen tiår siden ble det så ille i Satkhira – så mange marker lå under vann, så mange bønder var arbeidsløse – at medlemmer av lokalsamfunnet tok hakker og spader for ulovlig å grave en 20 meter dyp åpning i vollen i et forsøk på å drenere en stor mark som hadde ligget under vann i nesten tre år. Landsbyboerne ble anklaget for lovbrudd.

Nå skjedde det imidlertid noe interessant. Den marken som hadde blitt åpnet, samlet tonnevis av avleiringer fra elven og ble hevet med ca. én meter. Elven ble dypere, og fiskerne begynte å fiske igjen. Til slutt kom en statlig undersøkelsesgruppe for å finne ut hva som hadde skjedd, og den endte med å anbefale samme behandling av andre marker. Landsbyboerne fikk slippe straff, og de ble til og med hyllet som helter. Og i dag er marken dekket med mange hektar ris.

”Elver er en livline for denne regionen, og det visste forfedrene våre”, sier Zakir Kibria mens han går langs en av vollene. ”Å åpne markene binder det hele sammen. Det hever jordnivået og utligner stigningen i vannstanden. Det sikrer sysselsetting og allsidighet i de avlingene vi kan dyrke. Dessuten får det tusenvis av bønder og fiskere til å gi opp og flytte til Dhaka.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også