År 2050: Flere mennesker, mindre landjord

La oss da forestille oss Bangladesh i år 2050. På dette tidspunktet vil befolkningen høyst sannsynlig ha rundet 220 millioner, samtidig med at en god del av den nåværende landjorden kan ligge permanent under vann.

26. mai 2011

La oss da forestille oss Bangladesh i år 2050. På dette tidspunktet vil befolkningen høyst sannsynlig ha rundet 220 millioner, samtidig med at en god del av den nåværende landjorden kan ligge permanent under vann.

Det er et scenario som er basert på to konvergerende prognoser: En befolkningstilvekst som tross en markant nedgang i fødselsraten de kommende årene fortsatt vil gi mange millioner flere bangladeshere, og en økning i havvannstanden på opptil én meter i 2100 som følge av klimaendringer. Et slikt scenario kan bety at 10–30 millioner mennesker langs sørkysten vil bli fordrevet, og enten tvinge bangladesherne til å flytte enda tettere sammen eller til å forlate landet som klimaflyktninger – en flyktninggruppe som rundt 2050 antas å utgjøre ca. 250 millioner på verdensplan, de fleste fra fattige, lavtliggende land.

Massiv menneskevandring

”Globalt sett snakker vi om den største massevandringen i menneskets historie”, sier generalmajor Muniruzzaman. Han er en karismatisk pensjonert offiser fra hæren. ”I 2050 vil millioner av fordrevne ikke bare være en enorm belastning for det begrensede landområdet vårt og de ressursene vi har, men også for staten, institusjonene og grensene våre.”

Muniruzzaman refererer til en nylig simulering foretatt av National Defense University i Washington, D.C., som forutser det geopolitiske kaoset, som en slik bangladeshisk massevandring vil kunne avstedkomme i Sør-Asia. I den omtalte simuleringen flyktet millioner til nabolandet India, og det førte til en situasjon med sykdom, religiøse konflikter, kronisk mangel på mat og rent vann samt økte spenninger mellom atommaktene og arvefiendene India og Pakistan.

Enda en katastrofe i Bangladeshs historie

En slik katastrofe, selv om den bare er simulert, vil passe godt inn i Bangladeshs historie, som siden uavhengigheten i 1971 har vært preget av et utall kriser: krig, sult, sykdom, dødelige sykloner, voldsomme oversvømmelser, militærkupp, politiske attentater og en enorm fattigdom og utarming – så mye elendighet at det har fått noen til å kalle det en håpløs internasjonal sak. Og selv om det ganske sikkert ville ha vært helt legitimt å gi opp, så er det mange bangladeshere som ikke ser situasjonen slik. Ja, mange spår til og med en helt annen utgang på historien, en utgang der fortidens trengsler byttes med nytt håp og framtidstro.

Til tross for alle problemene er Bangladesh et sted der det å tilpasse seg et klima i forandring faktisk virker mulig, og der alle tenkelige lavteknologiske løsninger nå er i ferd med å bli testet. Med støtte fra regjeringer i de industrialiserte landene – som gjennom utslippene sine bærer hovedansvaret for de klimaendringene som får havene til å stige – og implementert av en lang rekke NGO-er (non-governmental organisations) er disse nye løsningene nå i ferd med å oppnå troverdighet. Og det takket være et råstoff som Bangladesh har i overflod: mennesker med pågangsmot. Før dette århundret er over, vil verden kanskje ikke lenger synes synd på Bangladesh, men ende med å lære av landet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også