Patrick Meier

Patrick Meier er en av våre utvalgte våghalser i portrettserien om modige menn og kvinner som flytter grenser på sitt felt.

7. februar 2013 av Pat Walters

Patrick Meier satt i leiligheten sin i Medford, Massachusetts i USA, da jordskjelvet rammet Haiti i januar 2010. Han var lynraskt i gang med å hjelpe ofrene – helt uten å forlate leiligheten sin. Via datamaskinen mobiliserte han hundrevis av frivillige som samlet opplysninger fra Twitter, SMS-er, FN-rapporter m.m. for å bygge opp en fortløpende oppdatert oversikt på nettet over situasjonen.

Dette "kartet" var til hjelp for innbyggere, hjelpearbeidere og den amerikanske kystvakten; eksperter sier at kartleggingen trolig reddet hundrevis av liv. Patrick Meier er sveitsisk statsborger og vokste opp i Afrika. Han er 35 år og har en Ph.D.-grad. Nå kartlegger han krisesituasjoner i hele verden.

Du fikk kritikk av FN etter situasjonen på Haiti. Hvorfor?

Noen FN-institusjoner brukte lang tid på å reagere og handle etter katastrofen. Samtidig greide et kjempeteam av frivillige i det snørammede Boston å kartlegge omfanget av jordskjelvets ødeleggelser nesten mens det skjedde, og holdt på den måten hjelpearbeiderne à jour med de sist tilgjengelige opplysningene.

Hvordan begynte du å jobbe med kartlegging av krisesituasjoner?

Jeg var 12 år da Golfkrigen brøt ut. Jeg hadde et kart over Midtøsten og begynte å tegne opp de siste opplysningene om krigen med farger, kulepenner og overstrekinger.

Hvilke krisesituasjoner har du og teamet ditt jobbet med så langt?

Haiti var begynnelsen. En måned senere rammet et jordskjelv Chile. Så kom flommen i Pakistan den sommeren. Skogbranner i Russland i juli. Flom i Brisbane i januar. I februar et større jordskjelv i Christchurch i New Zealand. Så var det krisene ved valgene i Egypt og Tunisia. Og FN ba oss sette i gang en kartlegging i Libya.

Dere kartlegger krigssoner. Er dere redde for at kart havner i feil hender?

Helt klart. Disse kartene kan brukes både av venner og fiender. I Libya kunne kartet brukes av FN til koordinering av hjelpeoppgaver, og Gaddafi-tilhengere ville kunne bruke det til å lokalisere og angripe hjelpekonvoiene. Så vi beskyttet dette kartet med en kode. Det er en reell risiko når man foretar slike kartlegginger, og man er nødt til å sikre seg at man ikke utsetter folk for fare.

Er det noen ganger for risikabelt å lage slike krisekartlegginger?

Det er en grunn til at vi ikke ble involvert i Syria. Styret i Syria er ekstremt gode på elektronisk overvåking; det var de ikke i Libya. Vi veide for og imot og sa nei takk.

Kanskje du er interessert i ...

Les også