Hva forårsaker jordskjelv?

Hver dag oppstår det større eller mindre jordskjelv, og de siste store skjelvene rammet Nepal i april og mai 2015. Jordskjelv skyldes såkalte forkastninger dypt nede i grunnen, men hvilken type forkastning forårsaker hvilken type jordskjelv?

20. mai 2015 av Dan Vergano

Jordskorpen består av et puslespill av kontinentalplater og havbunnsplater som konstant presses sammen, glir forbi hverandre eller glir vekk fra hverandre. Langs den såkalte Ildringen i Stillehavet presser havbunnen seg blant annet ned under det asiatiske og det amerikanske kontinentet og danner fjell, skaper vulkansk aktivitet og utløser jordskjelv.

De fleste jordskjelv oppstår langs forkastningssoner. På grunn av de stadige platebevegelsene bygges det konstant opp spenninger i bergartene rundt forkastningene. Spenningene utløses med visse mellomrom ved plutselige rykk, som gir seg utslag i jordskjelv av varierende størrelse. Her er en oversikt over forskjellige typer forkastninger som kan utløse jordskjelv.

Horisontal forkastning

Når deler av jordskorpen beveger seg sidelengs langs en såkalt horisontal eller transform forkastning, kan resultatet bli et jordskjelv med horisontale bevegelser i bakken.

Det mest kjente eksemplet på en slik horisontal forkastning er Californias San Andreas-forkastning, som strekker seg ca. 1000 km fra de sørlige delene av California til nord for storbyen San Francisco. Den horisontale bevegelsen av forkastningens forgreininger skyldes havbunnsplaten i Stillehavet som beveger seg mot nordvest under den nordamerikanske kontinentalplaten.

Normalforkastning

Jordskjelv med opp- og nedadgående bevegelser oppstår ved strekk eller trykk i jordskorpen. Strekk kan oppstå i såkalte normalforkastninger, der grunnen over forkastningssonen synker og i visse tilfeller danner en søkkegrop i terrenget. En normalforkastning oppstår der den dypereliggende delen av jordskorpen glir vekk fra en overliggende del.

Et eksempel på en normalforkastning er den 385 km lange Wasatch-forkastningen som går under deler av de amerikanske delstatene Utah og Idaho. Et jordskjelv for rundt 550 år siden i nærheten av forkastningssonen – skjelvet målte 7,0 på Richterskalaen – fikk grunnen på den ene siden av forkastningen til å synke én meter. USAs geologiske institutt (USGS) frykter at forkastningen kan gi opphav til flere jordskjelv i samme størrelsesorden.

Kompresjonsforkastning

Når plater presses mot hverandre slik at den ene løftes opp over den andre, snakker man om kompresjonsforkastning. Hvis platene glir inn over hverandre i en relativt flat vinkel, kalles det en overskyvning. Bratte kompresjonsforkastninger, der hellingen mellom forkastningens bruddflater er større enn 45 grader, kalles reverse forkastninger. Flate kompresjonsforkastninger kan gi opphav til fjellkjeder der store steinmasser skyves flere hundre kilometer inn over bergarter som ligger under overskyvningene.

Menneskeskapte jordskjelv

Store jordskjelv forutsetter at kontinental- eller havbunnsplatene beveger seg i forhold til hverandre og skaper spenninger i jordskorpen. Et eksempel er jordskjelvet utenfor kysten av Japan i 2011, som målte 9,0 på Richterskalaen og ble utløst av Stillehavsplatsens bevegelse under den asiatiske kontinentalplaten. Men mennesker har også funnet måter å utløse mindre jordskjelv på. Jordskjelv kan for eksempel fremkalles ved at spillvann pumpes ned i dype avfallsbrønner i forkastningssoner. Slike skjelv har de amerikanske delstatene Oklahoma, Texas og Ohio opplevd de senere årene.

Og i Seattle nordvest i USA er tilhengere av byens fotballag kjent for å ha utløst et jordskjelv som seismologer målte til 2,0. Jordskjelvet oppsto angivelig ved at tusenvis av fotballtilhengere i ren begeistring over en skåring hoppet opp og ned og fikk grunnen under stadionet til å bevege seg.

Kanskje du er interessert i ...

Les også