Bli med de russiske forskerne til Bajkalsjøen

Kjernen i ”ishypotesen” er likheten mellom be­vegelsene i isen og litosfæren (den stive skorpen og øverste del av jordkappen). I begge tilfeller utløser bevegelser av gigantiske plater og blokker ”seismiske” rystelser. Teorien som er lagt fram av forskere fra seks institutt under det russiske vitenskapsakademiet, er ennå ikke blitt motsagt av andre vitenskapsfolk.

24. november 2010

Kjernen i ”ishypotesen” er likheten mellom bevegelsene i isen og litosfæren (den stive skorpen og øverste del av jordkappen). I begge tilfeller utløser bevegelser av gigantiske plater og blokker ”seismiske” rystelser. Teorien som er lagt fram av forskere fra seks institutt under det russiske vitenskapsakademiet, er ennå ikke blitt motsagt av andre vitenskapsfolk.

I februar 2009 dro forskerne ut til Bajkalsjøen for å sammenligne den ”seismiske” aktiviteten i isen og litosfæren og for å kartlegge isdekket på innsjøen i alle dets faser – utviklingen i hele perioden fra den fryser inn til den smelter.

Forut for feltarbeidet er forskernes viktigste oppgave å undersøke isen og finne et egnet sted for en leir der ekspedisjonen skal jobbe de neste tre ukene. ”Vi må finne et sted i nærheten av en aktiv sprekk; ellers vil arbeidet være forgjeves,” forteller en av forskningslederne, Ruslan Gnatovskij, meg på en kafé i Irkutsk nær Bajkalsjøen, der vi møtes for å avtale detaljene for min deltakelse i ekspedisjonen.

Ekspedisjonen

Mens noen forskere i Irkutsk gjør klart utstyret og lagrer drivstoff til arbeidet på isen, drar andre ut til Bajkalsjøen med ledninger, akkumulatorer, fintfølende sensorer, seismiske målestasjoner, instrumenter til avstandsmåling og annet utstyr – og dessuten to bøtter med spekk. Uansett hvor høye forskningsmessige ambisjoner man har, kommer forpleiningen alltid i første rekke.

En uke senere ringer Ruslan Gnatovskij fornøyd til meg og meddeler at de endelig har funnet et egnet sted for leiren i nærheten av Listvennitjnijbukten, ca. 6 km fra landsbyen Listvjanka. Det er 3 km fra den nærmeste bredden og 50 m fra den aktive sprekken i isen.

De som forestilte seg en ekspedisjonsleir som noe stort, ville blitt skuffet. Det eneste som er å se på isen, er en grønn campingvogn med plass til seks personer – det er ekspedisjonens hovedkvarter. Ved den ene siden står en rød firhjuling, den andre siden er flankert av et terrenggående kjøretøy, og ved den tredje står det en gammel personbil. En Lada Niva og en UAZik (begge russiske firhjulstrekkere) har allerede satt kursen ut på isen. En gul container med generator og verktøy står et stykke unna.

Fra hovedkvarteret går det ledninger ut i alle retninger. Langs sprekken er forskerne i ferd med å feste sensorer med barduner. De skal måle isflakenes bevegelser. I nærheten begynner noen belastningsmålere å fryse fast i isen. ”Ved hjelp av dem kan vi iaktta hvordan trykket i isdekket endrer seg,” sier Andrej Dimaki ved instituttet for materialers styrkeforhold i Tomsk.

Mens det høyteknologiske utstyret borer seg ned i isen, kjemper en motorsag med den massive stammen av et lerketre i nærheten av den grønne campingvognen. Ved er det ikke mye – eller rettere sagt ikke noe – av der. Derfor kjørte sjåføren for ekspedisjonen, Sergej Aljokhin, dagen før ned til bredden med firhjulingen og hentet med seg et helt tre. ”Jeg måtte ta et som hadde brent, slik at jeg ikke får bot fra skogvokterne,” sier han med et lurt glimt i øyet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også