Tvil er livsfarlig

Alex Honnold er i gang med å prøve noe som ingen har prøvd før: å klatre opp ruten på nordvestsiden av Half Dome uten tau. Han er mindre enn 30 meter fra toppen da det oppstår en situasjon som kan bli katastrofal – i et tiendels sekund mister han troen på seg selv.

12. mai 2011

Alex Honnold er i gang med å prøve noe som ingen har prøvd før: å klatre opp ruten på nordvestsiden av Half Dome uten tau. Han er mindre enn 30 meter fra toppen da det oppstår en situasjon som kan bli katastrofal – i et tiendels sekund mister han troen på seg selv.

I 2 timer og 45 minutter har Alex Honnold befunnet seg i dyp konsentrasjon og utført hundrevis av nøyaktige styrke- og smidighetskrevende bevegelser feilfritt. Den ene etter den andre, og ikke en eneste gang har han nølt. I den sporten som kalles fri soloklatring, noe som vil si å klatre bare ved hjelp av kalkpose og klatresko – ikke noe tau, ikke noe utstyr, ikke noe som kan få en til å bli hengende i fjellveggen, bortsett fra ens egen selvtillit og evner – er tvilen livsfarlig. Hvis Alex Honnold ikke greier å holde grepet med fingertuppene, eller hvis han så mye som tror at fingertuppene hans ikke kan holde grepet, så vil han styrte i døden. Nå, da følelsen plutselig er brutt av mental utmattelse og av den glassglatte fjellveggen foran ham, er han lammet.

”Jeg får aldri fottak på den”, sier Alex Honnold til seg selv mens han stirrer på en glatt kul i fjellveggen. ”Herregud, jeg er i deep shit.”

Slik hadde han ikke hatt det to dager tidligere, da han suste opp den samme ruten med tau. Den klatringen hadde gått så lett at han var sikker på at han kunne gjennomføre ruten som fri soloklatring på tross av den legendariske vanskelighetsgraden.

Første klatring opp Half Dome

De første som klatret Half Dome, var Royal Robbins fra California og kameratene hans. Det var i 1957, og det tok dem fem dager. For å komme til toppen 1475 meter over dalbunnen hadde de hamret inn rundt 100 bolter – tynne stålkiler – i fjellet og festet klatretauene til dem – en stil som kalles teknisk klatring. En generasjon senere, i 1976, klatret Art Higbee og Jim Erickson Half Dome nesten helt fritt på 34 timer – bare med hender og føtter kilt inn i sprekkene og med tauene som sikring. En fri soloklatring til toppen av Half Dome, som Alex Honnold er i ferd med, vil være en rekord helt uten sidestykke.

Alex Honnold klamrer seg til granitten og vurderer mulighetene. Så kalker han først den ene og så den andre hånden og justerer konsentrert føttenes posisjon på de nærmest ikke-eksisterende små trinnene. Så er han plutselig i bevegelse igjen, løfter beinet og presser skoen inn mot den glatte ujevnheten. Den kleber seg fast. Han skifter posisjon med hånden og haker seg fast i den bitte lille kanten med fingrene. I løpet av få minutter er han på toppen.

”Jeg tok meg sammen fordi det ikke var annet jeg kunne gjøre”, forteller Alex Honnold senere med et guttaktig smil. ”Jeg slang opp foten og stolte på at jeg ville få fotfeste, og slapp ut av det fengselet av panikk som hadde fått meg til å bli stående stille i fem minutter.”

Nyheten om at han hadde soloklatret Half Dome på 2 timer og 50 minutter går verden rundt. Klatrere er lamslåtte, og bloggere skriver i vei. På denne varme høstdagen i 2008 har den nerdete 23-åringen som kommer fra en forstad til Sacramento i USA, akkurat satt en ny rekord i klatresportens absolutte superliga.

Kanskje du er interessert i ...

Les også