Klatring blir populært

Men jeg var bare turist i Camp 4 og drog snart etter hjem til Wyoming. ­

12. mai 2011

Men jeg var bare turist i Camp 4 og drog snart etter hjem til Wyoming.

Mytene om Camp 4 ble skapt av dem som bodde der hele sommeren, hver sommer, som vagabondkonger, og som hele tiden flyttet grensen for ferdigheter og kunnskap og også for parkvokternes toleranse. Den dag i dag utgjør historier fra Camp 4 mange av de leirbålsfortellingene som fortelles over hele verden. En gang styrtet flyet til en narkotikasmugler, som var fullt av marihuana og pengesedler, i fjellområdet. De fillete, sandalkledde bumsene fra Camp 4 travet fram og tilbake gjennom snøen og tok for seg av byttet. Så en stund ble sardiner på boks avløst av T-benstek. En klatrer trillet ut av Yosemite i en gammel, bulkete gammel DeSoto og kom tilbake 10 dager senere i en rød Lincoln Continental med kalesje. Et par andre satte kursen mot Alpene med drømmer om storhet, men nådde ikke lenger enn til et bordell i Bordeaux. Derifra vendte de tilbake året etter, fete og uten et eneste øre i lommene.

Det var den gangen

Det var den gangen. Nå har tingene endret seg.

Hvis man besøker en klatreleir i Yosemite i dag, er det like stor sannsynlighet for å møte en skilsmisseadvokat som en langhåret hippie. En morgen jeg går gjennom Camp 4, hører jeg 6–7 språk – bl.a. tsjekkisk, kinesisk, thai, italiensk – og møter klatrere fra alle samfunnslag. En ung tysk ingeniør som smiler fra øre til øre, har akkurat avsluttet en fem dagers bestigning på El Capitan. En barføtt, ung dansk kvinne med nesering, dreadlocks og tatovering trener på å gå på line på et tau som er spent mellom to trær en meter over bakken.

En far og mor fra delstaten Washington lærer de to barna sine å klatre. Klatring er ikke lenger bare en sport for de få. Det har blitt populært. Og i motsetning til de første årene er det nå nesten like mange kvinner som menn i fjellveggene – noe som er en fin forandring som bl.a. avspeiles i en persons prestasjoner: Lynn Hill.

Lynn Hill

”Jeg begynte å reise til Camp 4 da jeg var 15”, sier Lynn Hill, som har rukket å bli 50 år i dag. ”Jeg var praktisk talt den eneste jenta her.” Som tidligere turner var hun en uredd klatrer, og hun tilførte sporten feminin ynde. I en alder av bare 17 år hadde Lynn Hill allerede prestert å klatre Half Dome.

”Lynnie var et genetisk fenomen”, sier klatrer John Long. ”Hun var den sterkeste, staeste og mest viljesterke og mest talentfulle klatreren jeg noen gang hadde møtt. Styrken hennes var utrolig sett i forhold til vekten.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også