På oppdagerferd i det ukjente

En biologisk ekspedisjon til regnskogen på Ny-Guinea dumper ned midt i en verden av merkelige og vakre skapninger – blant mange andre en løvfrosk, den gulpannede røykhonningeteren og et bitte lite medlem av sommerfuglfamilien, som er minst like fantastisk som noe dataskapt science fiction-uhyre.

I nærheten av det teltet som fungerer som et slags laboratorium, holder den au­stralske herpetologen Paul Oliver på med å ta opp lyden av en frosk som er i full vigør i begynnelsen av regntiden. De daglige regnskyllene gir næring til de mangfoldige livsformene i Fojafjellene. Men regnet skaper også vanskelige forhold for forskerne, som må vasse mange kilometer på bratte og sølete  stier for å utforske flora og fauna.
Tim Laman
I nærheten av det teltet som fungerer som et slags laboratorium, holder den au­stralske herpetologen Paul Oliver på med å ta opp lyden av en frosk som er i full vigør i begynnelsen av regntiden. De daglige regnskyllene gir næring til de mangfoldige livsformene i Fojafjellene. Men regnet skaper også vanskelige forhold for forskerne, som må vasse mange kilometer på bratte og sølete stier for å utforske flora og fauna.

Broder Henk er overraskende rolig selv om han akkurat har mistet klærne sine. Det er bare et par timer siden et helikopter satte ham ned i en lysning i regnskogen i 1500 meters høyde i Fojafjellene på Ny-Guinea – et av de mest isolerte og utilgjengelige stedene i verden­. Lyden av helikopterets rotorblader hadde knapt blitt borte da han oppdaget at ryggsekken hans ikke var å finne noen steder, og at han de neste tre ukene bare hadde de klærne han gikk og stod i: en hatt, en kortermet rosa skjorte, olabukser og gummistøvler.

Likevel er Henk van Mastrigt utrolig lykkelig. Utstyrt med et rødt garn vasser han gjennom en mudrete sump og langer ut etter noen av de fargerike sommerfuglene som flyr forbi som juvelbesatte piler. Innimellom greier han å fange en. ”Kom ned, kom hit, ikke vær redd,” roper han på det karakte­ristiske nederlandske språket. Han stopper opp for å late vannet i mudderet, vel vitende om at sommerfugler tiltrekkes av mineralene i urinen.

Broder Henk fanger et middelstort eksemplar. Med en stump pinsett bretter han ut sommerfuglvingene. De er kullsvarte med skinnede hvite, J-formede mønster. ”Dette er stort, stort, stort!” sier han. ”Helt sikkert en ubeskrevet art.”

Selv om han er fransiskanermunk og ikke utdannet biolog, har broder Henk brukt flere tiår på å studere sommerfugler vest i Ny-Guinea. Hvis han aldri har sett dette insektet før, er det heller ingen andre som har gjort det. Det er som å være til stede under selve skapelsen, eller på en måte før skapelsen, for i vitenskapelig forstand eksisterer ikke denne arten før den har blitt innlevert til et museum, og broder Henk har beskrevet den i et vitenskapelig tidsskrift.

”Se, der er den nye honningeteren,” sier bro­der Henk og peker på den grønne veggen av planter i kanten av sumpen. En mellomstor fugl med svarte fjær og oransje hudlapper på hver side av hodet hopper fram fra et kratt og pikker frukt med nebbet. Som Henk van Mastrigt sier er det en ny art honningeter, Melipotes carolae, som bare finnes i Fojafjellene. Bare et titalls vitenskapsfolk har sett den i levende live.

Fojafjellene på Ny-Guinea hever seg som en øy på øya 2200 m opp over lavlandsskogen. Der har evolusjonen foregått helt isolert gjennom årtusener. Man har ikke funnet tegn på at det har levd mennesker i de høyere fjellom­rådene, og dyr som nå har forsvunnet andre steder på øya, trives fortsatt der.

Verdens nest største øy, Ny-Guinea, har i århundrer­ fascinert og utfordret selv de mest eventyrlystne og erfarne vitenskapsfolk. Den legendariske, britiske oppdageren og

naturforskeren Alfred Russel Wallace, som helt sikkert visste hva han snakket om, beskrev på midten av 1800-tallet det barske terrenget og den tette skogen på Ny-Guinea som ”en nesten uoverstigelig barriere inn i den ukjente, indre delen av øya”. Dette utsagnet forble sant gjennom det meste av 1900-tallet. Vitenskapsfolk utfors­ket etter hvert andre fjellområder, men de dype dalene, bratte fjellene, knivskarpe høyderyggene og tette trekronene i Fojafjellene motsatte seg all utforskning helt til biologen Jared Diamond foretok kartlegginger der i 1979 og 1981.

Da ornitolog Bruce Beehler fløy over Foja-fjellene i 2004, fikk han øye på en liten lysning i skogen. Det viste seg å være en sump der årlige oversvømmelser begrenser planteveksten til busker og gress, slik at det er mulig å lande der med et helikopter. På slutten av 2005 stod Bruce Beeh­ler i spissen for den første dyptgående, vitenskapelige ekspedisjonen til Fojafjellene. Turen varte i 25 dager og var utsendt av den ideelle amerikanske organisasjonen Conservation International, som blant annet jobber med å skaffe til veie bio­logisk kunnskap som kan fremme miljøvern i områder med viktig biologisk mangfold. Det var på den ekspedisjonen at Melipotes carolae ble oppdaget (den første nye fuglearten som er funnet på Ny-Guinea siden 1950) sammen med over ti nye frosker og flere pattedyr- og plantearter. Henk van Mastrigt samlet inn over 20 sommerfugler og nattsvermere som muligens er nye arter.

I november 2008 har broder Henk vendt tilbake til Fojafjellene på sin andre Conservation International-ekspedisjon. Og heldigvis kan han låne litt klær av de andre ekspedisjonsdeltakerne. Det er bra, for de tunge regnskyllene betyr at folk mye av tiden må gå rundt i gjennomvåte skjorter, klamme bukser og svuppende sokker.

Regnet gir naturligvis næring til det frodige livet i skogen, som blant annet kommer til uttrykk i den saftige mosen, bregnene og andre epifytter (planter som vokser på andre planter), som dekker trestammer og greiner. Basen, som forskerne passende nok har døpt Sumpleiren, ligger så høyt at det verken er malariamygg eller kjente giftslanger. Til gjengjeld risikerer man å få en grein i hodet fordi epifyttene suger opp vann og tynger greinene slik at de brekker med en lyd som maskingeværild.

Side 1: På oppdagerferd i det ukjente
Side 2: Sære dyr i massevis

Delta i månedens blinkskudd

Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.

9 milliarder til middag

Abonnement: Hvordan kan vi brødfø den voksende befolkningen uten å drive rovdrift på Jordens ressurser? I dette bladet går startskuddet for vårt store matvaretema.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz