Isbjørner uten is?

DNA-analyser som ble offentliggjort i fjor av forskere ved Naturhistorisk museum i Oslo, viste at is­bjør­nen utviklet seg fra brunbjørnen for ca. 150 000 år siden og deretter raskt tilpasset seg livet på den arktiske drivisen. Nå er det fare for leveområdene dens.

Svalbard er omgitt av havis en stor del av året og er hjemsted for en stor andel av isbjørnbestanden på ca. 3000 dyr i Barentshavet. I de senere årene har klimaendringer medført store temperaturstigninger og mindre havis – og forskerne er be­kymret for hvordan det påvirker isbjørnene.

Isbjørnene er avhengige av isen for å jakte på hovednæringskilden sin – selene. De er ikke kresne og eter også gjerne annen mat som hvalkadaver, fugler og egg. De eter til og med planter og tang. "Likevel er det byttedyr med mye spekk som gjør isbjørnen i stand til å lagre opp nok fett til å tåle lange sultperioder og fostre opp unger," sier is­bjørnforskeren Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt. Han og kollegene hans utstyrer hvert år noen av isbjørnene på Svalbard med GPS-halsbånd for å følge bevegelsene deres. "Vi har allerede oppdaget mange nye sider," forteller Jon Aars. "Inntil nylig mente man at isbjørnen drog nord­­over når havisen trakk seg tilbake om som­me­ren. Selv om det stemmer for mange bjør­ner, har vi funnet mange isbjørner på Svalbard som velger andre strategier."

Isbjørner på Svalbard kan også ete planter og tang. Om det bare er for å fylle magen, eller fordi det gir næringsmessig verdi, vites ikke. Foto: Mikko Vihtakari

Noen lever det meste av livet i et lite område – ofte ved en bremunning der selene holder til. Andre vandrer over enorme områder som kan variere fra bare 1000 km2 til ­600 000 km2. Forplantningsforhold later ikke til å ligge til grunn for de forskjellige strategiene. "Studiene kan gi oss mer kunnskap om de truslene isbjørnene står overfor – og om de igjen vil tilpasse seg et nytt levesett i en verden med mindre is."

Isbjørnens ruter

Kartet viser vandringsrutene til tre GPS-merkede hunner. Grønn linje er regis­trert i løpet av 2–3 år, svart linje er registrert over 1,5 år og rød linje over 4 år. Rutene viser de klart forskjellige strategiene og vandringsmønstrene som isbjørnhunner velger for å overleve i de arktiske områdene.