I 1754 innførte La Real Academia Española (Det kongelige spanske akademi), som kan sammenlignes med Språkrådet, omvendte spørsmålstegn (¿) som innledning i spørrende setninger og et vanlig spørsmålstegn til slutt.
På spansk kan man ikke se av setningsoppbyggingen hvorvidt den er spørrende. Så de omvendte tegnene er ganske enkelt en leserveiledning.
De fleste språk som bruker det latinske alfabetet, bruker et spørsmålstegn på slutten av en setning, men har også andre grammatiske virkemidler som lar leseren forstå at det er snakk om et spørsmål. På engelsk brukes f.eks. ”do” for å indikere at det man skal til å lese er et spørsmål. Så ”You drink tea” omskrives til et spørsmål ved ”Do you drink tea?”.
På norsk gjøres det samme ved å snu på ordstillingen og sette verbalet foran subjektet: ”Du har det godt” gjøres spørrende slik ”Har du det godt?”. Men på spansk uttrykkes verbet og grunnleddet i ett og samme ord, så å bytte som på norsk er umulig.
Har du et spørsmål til NGs eksperter? Send en e-post til: forum@natgeo.no. Bare spørsmål som trykkes i bladet, blir besvart og premieres med et flott verdenskart.
Se her hva du kan lese om i det nyeste nummeret av National Geographic.
Se denne fantastiske timelapse-filmen fra Yosemite National Park i USA.
Vinn VIP-billetter til åpningen av NG-fotograf Steve McCurrys fotoutstilling i København.
Historien rommer mange eksempler på at selv store menn og kvinner kan bli oversett.
Bestill National Geographic i et halvt år og få en værstasjon, GPS-ur eller knivsett.