Allerede i middelalderen hadde man felles, avstengte beitearealer for kveg i landsbyene. Noen av de tidligste plenene var gressarealer rundt middelalderslott i Frankrike og England, som ble holdt fri for andre plantevekster slik at vaktene hadde fritt utsyn til gjester, og eventuelle fiender som nærmet seg slottet.
Men plener ble særlig populære hos aristokratiet i den nordvestlige delen av Europa fra renessansen og framover. Før gressklipperen ble oppfunnet i 1830, var det bare velstående folk som hadde råd til å leie nok ansatte til å vedlikeholde plenene.
Man brukte forskjellige metoder til vedlikehold, men felles for dem var at de var temmelig omstendelige når den grønne flaten strakte seg over et betydelig areal. Man kunne f.eks. holde gresset nede med en ljå, en sigd eller med sauesaks, men mange steder brukte man også beitende sau, kveg eller hjort som firbeinte gresstrimmere.
Har du et spørsmål til NGs eksperter? Send en e-post til: forum@natgeo.no. Bare spørsmål som trykkes i bladet, blir besvart og premieres med et flott verdenskart.
Bli med på mammutjakt, og finn ut om det er lurt å gjenopplive utdødde arter.
Opplev Burma på fotoekspedisjon med de prisbelønte fotografene Sisse Brimberg og Cotton Coulson.