Hongkong – i Kinas skygge

”Hvis man vil oppleve kapitalisme i fri utfoldelse, skal man reise til Hongkong”, skal økonomen Milton Friedman ha sagt.

Men å forherlige byen som de frie markedskreftenes paradis, som stortrives i sitt 15. år etter at britene­ overdro byen til Kina, vil være en voldsom forenkling og kanskje til og med en feiltolkning av de mørke kreftene som er i spill. Det er å se bort fra de spenningene og tektoniske bevegelsene som finner sted under det prangende finansentrum som Hongkong viser fram for resten av verden.

Hongkongs underverden

I byens underverden finner man asylsøkere og prostituerte, gangstere med fornuftsstridige frisyrer, tusenvis av indonesiske tjenestejenter som flokker seg i Victoria Park på de dyrebare søndagene da de har fri, samt de som bare med nød og neppe opprettholder livet, folk som er stuet sammen i oppdelte leiligheter i bitte små ”bur” på størrelse med frysebokser.

Mens Hongkong har det tiende høyeste bruttonasjonalproduktet pr. innbygger i verden, er Gini-koeffisienten – en indeks som måler kløften mellom rik og fattig – også blant de høyeste.

Hongkongs innbyggere sier at byen deres med få års mellomrom gjenoppfinner seg selv, og henviser til byens evig foranderlige utseende som et synlig eksempel.

”Alle merker de store forandringene, men vi vet ikke hva vi skal kalle dem”, sier Patrick Mok, som er koordinator for Hongkongs erindringsbank, et prosjekt til 36 millioner kroner som gjennom oppbygging av en interaktiv nettside med gamle ting og bilder skal gjøre noe med Hongkongs identitetsproblem.

”Byens tempo er rett og slett for høyt for den menneskelige hukommelsen.”

Ja, Hongkong er enda en gang under forvandling, men til hva? Og formet av hvem?

Les hele artikkelen om Hongkong

Klikk på Last ned-knappen nedenfor. Når du klikker, blir du bedt om å registrere deg som bruker. Det tar mindre enn ett minutt og er helt gratis.