Har velstanden og tryggheten sin pris?

Singapore er kanskje mer enn noe annet sted representant for det evig aktuelle spørs­målet: Hva er prisen for velstand og trygghet? Er prisen for høy hvis man lever et sted som mange vil hevde er et sosialt konstruert, arbeidsfiksert rotterace med et parti ved roret som sørger for å holde godt fast i makten, og som håndhever uvanlig strenge lover, undertrykker pressefriheten, og der graden av økonomisk gjennomsiktighet er nokså diskutabel? Det sies for spøk at regjeringens forvaltning av livet i Singapore foregår på mikroplan som er så detaljert at selv utformingen av batikkuniformene til flyvertinnene i Singapore Airlines må godkjennes.

Man sier at Lee Kuan Yew i årenes løp har blitt mildere, men da han kommer til intervjuet kledd i en blå jakke med glidelås og ligner en smaløyd asiatisk Clint Eastwood, vet man at man bare får komme til saken. I dag har han status som “mentorminister”, og selv om det ikke er helt klart hva en mentorminister driver med, skal man lete lenge for å finne en singaporer som ikke mener at den gamle fremdeles er den reelle lederen, og at han sitter og trekker i trådene bak kulissene. LKY, som nå er 86, men skarp og usentimental som en barberkniv, møter opplysningen om at de fleste av spørsmålene mine kommer fra singaporere, med et smil som synes å bety: Kom igjen. ”I min alder har jeg etter hvert fått mange egg kastet etter meg.”

Få nålevende ledere har dominert historien om hjemlandet sitt på samme måte som Lee Kuan Yew. Han er født inn i en velstående kinesisk familie i 1923 og har blitt formet av både den britiske kolonimentaliteten og den brutale japanske okkupasjonen som tok livet av hele 50 000 mennesker på øya midt på 1940-tallet. Som nyutdannet jurist fra Cambridge på 1950- tallet gjorde han seg først bemerket som leder av en venstreorientert, anti­kolonial bevegelse. Etter at han hadde styrket sin makt internt i det stadig mer inn­­flytelsesrike People’s Action Party ble Lee Singapores første statsminister, en post som han hadde i 26 år. I ytterligere 15 år var han seniorminister; den nåværende tittelen som mentorminister ble innført da sønnen hans, Lee Hsien Loong, ble statsminister i 2004.

• Forrige Side 3 av 8 Neste